Japan-problemer i Kina

Det er vel kanskje problemene ved Foxconn, der det blant annet bygges produkter og komponenter for Apple, som har fått størst oppmerksomhet i denne måneden.

Men teller man etter, ser det ut til at japansk bilindustri har fått enda mer juling i Kina enn amerikansk data og mobiltelefoni.

Det startet med den største av dem alle, streiken ved en komponentfabrikk som sågar bærer Hondas navn – der var 1900 arbeidere involvert og det tok tre uker å få løst den konflikten.

Der viste japansk management seg fra sin mindre heldige side. Det eneste sporet av noe Honda, var navnet på forsiden av arbeidstøyet.

Det fantes ingen fra Hondas lokale eller globale ledersjikt der, det eneste sporet var en underskrift på et dokument som nærmest så ut som en krigserklæring mot de ansatte.

Minst seks andre juni-streiker som har gått ut over bilproduksjonen kan vi telle. Og det er Toyota eller Honda som har sittet i den andre enden.

Dette er fabrikker som har tatt med seg meget av sin lokale bedriftskultur inn i Kina. Det betyr blant annet et lite antall underleverandører og et tett kontrollert just-in-time system.

Det skal ikke store streiken til, 400 ansatte hos Fosan Fengfu for eksempel, før dette forplanter seg ned til samlefabrikken og så ut igjen til andre underleverandører.

Når leveransen av noen vitale deler tørker inn, stopper bilproduksjonen opp – og stoppsignaler sendes til de andre underleverandørene.

Japanerne har åpenbart stor tro på at ”en-fagforening-per-bedrift” skal beskytte dem mot stor arbeidsuro, slik systemet har vist seg hjemme i Japan. Nå viser det seg at kinesiske arbeidere har større sans for villkatt-utbrudd enn kameratene i Japan.

Samtidig klages det høylytt over at de japanske lederne er for fjerne, at de må kommunisere gjennom tolker, at det ikke finnes avansementsmuligheter for de lokale og at japanerne tjener alt for mye i forhold til en kinesisk bilarbeider (hans lønn kan ligge på ca. 1.000 kroner pr. måned).

Det er underlig at japanerne må gjennom den samme kverna en gang til. Disse oppstart-problemene og argumentene høres ut som en gjentakelse av det som skjedde da de etablerte seg i USA eller Europa.

20 år tok det enkelte steder før fjerne japanske ledere var erstattet med kompetente lokale krefter.