-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Møller Bil Oslo Vest:
Salgs- og Markedssjef Audi
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
BENETTON
Benettons Formel 1-historie har aner tilbake til sent på 1970-tallet, da den engelske forretningsmannen Ted Toleman organiserte sitt eget Formel 2-team. Etter å ha tatt de to første plassene i F2-mesterskapet i 1980 tok Toleman steget opp i F1 året etter. Det ble en adskillig tøffere affære. Det første året greide bilene knapt å kvalifisere seg, og det varte helt til 1983 før Derek Warwick fikk plukket lagets tre første poeng i Nederlands Grand Prix.
Fra Hart til BMW og Ford
Benetton kastet vrak på Tolemans Hart-motorer og gikk for BMW i stedet i 86-sesongen. Gerard Berger sikret det nye merkets første GP-seier den sesongen (Mexico), og Benetton ble nr. 6 i konstruktør-VM. Tøyballen hadde begynt å rulle. Året etter falt motorvalget på Ford. Det resulterte riktignok ikke i nye seire i 87 og 88, men merket fortsatte å krype oppover til 5. og 3. plass i konstruktørmesterskapet. I 1989 kom den neste seieren med Alessandro Nannini på Suzuka.
Schumacher-æraen
1990-tallet begynte enda bedre, med to seire, og året etter sikret Benetton seg det største Formel 1-talentet verden hadde sett siden Sennas debut: Michael Schumacher. Aberet med Schumacher var at få andre førere ville være stallkompis med en så ambisiøs fyr. Benetton skiftet ut fem andreførere på like mange år, og ikke før i 1994 ga deres støtte til Schumacher full uttelling, da tyskeren sikret teamet fører-VM. Året etter ble enda sterkere, da Benetton skiftet motorleverandør fra Ford til Renault og vant 11 race av 17 mulige – og Schumacher et nytt fører-VM i tillegg til at han sikret Benetton deres første, og hittil eneste konstruktør-VM.
Men så kalte Maranello på tyskeren. Alesi og Berger kom i stedet, men sørget bare for en eneste seier i 1997. Benetton prøvde seg deretter med Mecachrome-motorer, men de var ikke et godt nok våpen mot trearmede stjerner og steilende hingster.
Fargerikt team
Benettons egen logo er ordene Benetton Formula 1, med hvite bokstaver i kursiv på svart bakgrunn og med en flerret, horisontalt stripet vimpel i rødt, gult, grønt og blått på høyre side. En klar hentydning til tekstilkonsernets sans for glade farger.
Heller ikke Supertec-motorer hjalp, men høsten 2000 ble teamet solgt til deres mest vellykkede motor-partner noensinne, Renault. For 120 millioner US-dollars. Med ambisiøse herrer som Fisichella og Button bak rattene virket Benetton-teamets muligheter til Bedre Resultater bedre enn på lenge, men den store suksessen uteble.
Teamets fargerike sjef, italienske Flavio Briatore som sto for mye av suksessen i 94/95, innrømmet at de gamblet i høy stil ved å satse på en revolusjonerende motor med hele 111 graders vinkel og nye Michelin dekk. Men, som kjent, den som intet våger intet vinner. I alle fall ikke i hi-tech orienterte Formel 1.
Siste sesong Benetton navnet ble brukt på teamet var i 2001, for fra 2002 fremsto teamet i nye farger som Renault F1 - og derfra var ikke veien til de første VM-titlene lang.