-
Toyota Bilia AS:
Regionsjef Servicemarked
-
Premium Cars Stor-Oslo AS:
Tekniker for Zeekr
-
Bilia Norge AS:
Salgssjef, Volvo Hamar
-
Harald A. Møller AS:
Produktsjef Digital Aftersales
-
Gromstad Bil & Båt:
Daglig leder
-
Mobile Åsane AS:
Servicemarkedssjef
-
Premium Cars Stor-Oslo:
Lotus tekniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Mekanikere / Personlig serviceteknikere
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Tekniker
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Produksjonsleder
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Teamleder verksted
-
Premium Cars Stor-Oslo:
Selger
-
Harald A. Møller AS:
Produktspesialist support
-
Autoringen Oslo AS:
Bilkonsulent
-
Bilia X:
Driftsleder, Xpeng Høvik
-
RN Nordic:
Regionsjef – Renault, Alpine & Dacia
-
Møller Bil Ensjø:
Mekaniker/tekniker
-
Werksta Norge:
Bilskadereparatør
-
Werksta Norge:
Teknisk leder
-
Bilservice AS:
Bilmekaniker
-
Strømmen Bilverksted AS:
Bilmekaniker - Personbil
-
Bil i Nord:
Volvo-mekaniker
-
HTS Packline AS:
Senior salgsrådgiver
-
Bilia Norge AS:
Bilmekaniker, BMW Skøyen
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Porsche Center Bergen:
Tekniker
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Premium Cars Stor-Oslo:
Selger
-
Bertel O. Steen Asker & Bærum:
Mekaniker
-
RøhneSelmer AS:
Mekaniker
-
Autoria Bil AS avdeling Ski:
Bilselger
-
Martiniussens Bilservice AS:
Teknisk kontrollør - Fredrikstad
-
Bilforlaget AS:
Vaktsjef/journalist
-
Jæger Automobil AS:
Bilskadetakserer
NOBLE
Lee Noble var på 1970-tallet en amatørracerkjører som oppnådde en viss suksess med sin Renault-motoriserte Lotus Europa. I dag tilhører han nyeste generasjon superbilprodusenter og kan på sett og vis anses å være Colin Chapmans åndelige etterfølger.
I 1985 opprettet Noble kitcar-firmaet Kitdeal Ltd. i Narborough, Leicestershire i England, der han tok fram sin første av sine etter hvert mange typer midtmotorbiler. Det var en Gruppe C-inspirert sportsbilsprototype ved navn Ultima Mk.2.
Den hadde komplett drivlinje fra Renault 30, hjuloppheng, bremser og styring fra Ford Cortina, og et egenutviklet chassis som var oppsiktsvekkende lett og stivt.
Bilen vant den britiske kit car-serien to år på rad og i 1987 kom en forbedret Mk.3 med revidert chassis og mulighet for å installere små V-åttere fra Rover eller Chevrolets i tillegg til Renaults V6. Året etter ble Kitdeal Ltd. reorganisert til Noble Motorsports Ltd., som bygde 200 eksemplarer av Ultima Mk.3.
Stadig noe nytt
Noble var imidlertid mer interessert i nye prosjekter enn i fullførte konstruksjoner. Et av dem var en Lotus 23B replika med enten en Lotus twincam eller en Renault V6 om bord. Denne ble det bygget 60 stykker av.
I 1990 avviklet Noble Ultima Mk.3-produksjonen etter 200 bygde eksemplarer, og ga seg i stedet i kast med en praktfull replika av Ferrari-klassikeren P4 på et ytterligere utviklet Ultima chassis, nå med utpreget racing hjuloppheng og med Renault V6 eller Chevrolet V8 som kraftkilde.
I motsetning til Ferraris original var karosseriet laget av kevlar og glassfiber, med eller uten tak. Dette ble Nobles største suksess så langt, med 250 kompletterte eksemplarer.
I 1992 solgte Lee Noble konstruksjonene sine til andre aktører: Ultima ble tatt over av Ted Marlow som dannet Ultima Sports, mens kvasi-P-fireren ble solgt til J.H. Classics, som ga bilen navnet Deon Mk.IV, før de solgte konseptet videre til Neil Foreman.
Lee Noble selv avviklet samtidig Noble Motorsports, men hadde mer enn nok å gjøre, fremfor alt med nye kit cars. Han importerte Beck 550 (en replika av 1950-tallets Porsche Spyder), men utviklet fremfor alt den økonomisk overkommelige banebilen Pro-sport (50 ble bygget) og den midtmotoriserte Lotus Seven, Midtec Spyder, med Ford Pinto-motor (60 ble til av denne).
Men det mest kjente prosjektet hans fra denne perioden var superbilen Ascari (se egen artikkel her).
Noble skaper Noble
Det var en bil med Ascaris prestasjoner Lee Noble helst ville bygge, samtidig som han fastholdt sine gamle idealer om at en slik bil måtte kunne bygges til en relativt spiselig pris. Ascari var altfor dyr etter Nobles egen oppfatning, derfor solgte han seg ut av partnerskapet og slo seg i 1998 sammen med en ny forretningspartner, Tony Moy, for å grunnlegge sportsbilprodusenten Noble Moy Automotive i Cosby, som også ligger i Leicestershire.
Den første modellen, Noble N10, sto kjøreklar allerede samme år. Det var en åpen toseter med 2,5 liters Ford Duratech V6-motor, en åpenlys Lotus Elise-utfordrer.
Men virkelig rå ble Noble først regnet som med den lukkede versjonen M12, der Fordmaskinen i tillegg ble stresset opp av to turboer – dette var et skikkelig kickoff for det engelske sportsbilriket ved millenniumskiftet, med massevis av medieoppmerksomhet.
Men utviklingen har selvsagt ikke stoppet der. En cabrioletutgave og en oppgradert versjon med 3 liters motor og mer komfortabelt interiør, GTO-3R, kom allerede i 2002. Og i mai 2004 kom verstingutgaven M400 til (betegnelsen henspeiler at den yter 400 hk pr. tonn). I 2006 er produksjonen av M12-serien, i følge Noble selv, oppe i 200 enheter årlig.
Merkelogoen er helt enkelt merkenavnet på en gul bakgrunn. Ikke akkurat fantasieggende, men den gule bakgrunnen kan kanskje være et lite, høflig bukk til Lotus (og Lola)?
Siste nytt fra den lille fabrikken er en mer eksklusiv modell, M15, presentert som prototypen M14 på Birmingham-utstillingen 2004. Det helt nye karosseriet har høstet stor begeistring - selv om den nok minner vel mye om Porsche i en del detaljer har den også særegne og vellykkede trekk, og fremfor alt byr den på bedre kollisjonsbeskyttelse og full komfortpakke for de om bord, pluss betydelig bedre bagasjeplass enn lillebroren.
Og forhåpentligvis snakker vi ennå om bare begynnelsen.
Les mer om Noble her:
- Noble M400
- Noble M12 GTO
- Noble M12 GTC
- Noble M15