PAGANIs historie

Pagani startet sin løpebane med å studere industridesign på La Plata-universitetet, men politiske uroligheter satte en midlertidig strek for dette og han begynte å mekke på sin fars IKA Torino i stedet – en ikke altfor inspirerende bil bygget av Renault i Argentina med Pininfarina-restylet Rambler American-karosseri, og modernisert Kaiser-sekser.

Og da Pagani tre år senere gjenopptok studiene i et Argentina som var falt til ro, kjedet han seg slik på skolen at han hoppet av igjen, til fordel for selvstudier. Et av emnene han fordypet seg i var Leonardo da Vincis liv og virke.

Etter endte studier begynte Pagani å fremstille stoler, håndverktøy, campingvogner og noen Formel 3-biler for Renault, alt i små skalaer, før han i 1982 flyttet til Italia for å ta seg jobb som vaske- og ryddegutt hos Lamborghini – 27 år gammel.

Han var likevel alltid den som kom først på jobb om morgenen og som gikk sist hjem, og i mellomtiden sugde han alle inntrykk og alle tilgjengelige kunnskaper til seg. Det varte ikke lenge før Pagani ble leder for Lamborghinis komposittavdeling.

I 1988 startet Pagani sitt eget studio, Modena Design, og fikk Lamborghini som samarbeidspartner. Fire år senere tok han skrittet fullt ut ved å grunnlegge Pagani Automobili der han straks begynte å utvikle sin egen gateracer under navnet prosjekt C8 (C sto for kona Cristina, og 8 for det sylindertallet han ville ha i maskinen).

Prosjektet var basert på en Sauber Mercedes Gruppe C-bil. Pagani fikk vist tegningene og den påbegynte prototypen til en av Argentinas nasjonalhelter, den femdobbelte Formel 1-verdensmesteren Juan Manuell Fangio, og fortalte at han ønsket å kalle bilen Fangio F1. Fangio ble smigret og introduserte Pagani for Mercedes-Benz, som i 1994 begynte å levere V12-motorer til den ambisiøse bilbyggeren.

Juan Manuell Fangio døde i 1995 uten å ha gitt Pagani noen formell skriftlig tillatelse til å ta i bruk navnet hans, og da bilen omsider ble vist for verden på Geneve-salongen i 1999 bar den i stedet navnet Pagani Zonda C12 (Zonda er en vind på pampasen, en av de få vinder som Maserati ikke hadde benyttet som modellnavn ennå).

Paganis nye logo så ut som en tekno-utgave av Bugattis tradisjonelle: Samme type oval, men i lettmetall i stedet for emalje. Merkenavnet tvers over, samme som bugatti. Små punkter i rekke rundt ovalen, men utstanset i stedet for Bugattis malte, og med et opphold i nedre halvdel for å gi plass til teksten ”Automobili Modena”. De samme punktene også over og under merkenavnet. Et blått punkt oppe til venstre med en P i formskrift, avskåret på toppen, som erstatning for Bugattis originale EB-monogram.

Bilen i seg selv var det minst like mye sus over: Karbonfiberchassis med hjelperammer av krom-molybden stålrør i hver ende, og i den bakre den 394-hesters, 6 liters tolveren fra Untertürkheim.

I 2000 ble en ny modell vist, Pagani C12S med en 7-liters AMG-versjon av samme motor, med ytelse på 550 hk. Akselerasjonen fra 0-100 km/t er 3,8 sekunder, men hva toppfarten angår blir kunden oppfordret til å finne den ut selv.

I 2003 ble det vist en spider-versjon som det skulle bygges 40 stykker av. Samme år greide Pagani å kvalifisere en bil til 24 timers-løpet ved Le Mans. Men Horacio Pagani nøyde seg ikke med det heller. I 2005 presenterte han Zonda C12F (for Fangio), der AMG’en var boret ut til 7,3 liter og effekten høynet til en tanke over 600 hester – alternativt 650 med en Clubsport-pakke.

Et spesielt gimmick er at hver bil blir levert med et par håndsydde Pagani-sko, sydd over kundens lest. Produksjonstakten er lagt på 25 biler i året.