Eventyrmuseum på eventyrveien

Det er ikke lenge siden vi fortalte om en utrolig bil & mc & diverse-samling ved Ådalsbruk, ikke langt fra Hamar.

Her kommer en annen av mine unnlatelses-synder som jeg lenge har hatt dårlig samvittighet for.

Ikke lenger, nå har jeg vært besøkende nummer 21186 på Z Museum.

Kjører du Riksvei 41 fra Vrådal ned mot Birkeland og Lillesand, kjører du den såkalte Telemarksvegen, «hovedvegen til det norske eventyret» som en prosjektsjef former budskapet.

Jeg vet lite om de andre eventyrene, men når du har kjørt tre kvarters tid, mye av turen forbi vakre Nisservann, kommer du til Treungen. Hvis du da ikke følger skiltene til Z Museum, går du glipp av noe du ikke tror før du ser det.

Men la oss ta det med Z’en først. Sjefen selv, kurator, eller lyspæreskifter eller entusiastisk forteller, heter Johan Ziener Thronsen. En av hans nære venner, som har plassert hele sin enorme samling av telefoner og telefonsentraler der, heter Olav Dalen Zahl – der har vi allerede to Z’er som kan være forklaring.

Selv sier Thronsen at ordet Museum høres så kjedelig ut, men kanskje – hvis han satte en Z foran – ville folk bli nysgjerrige på hva dette egentlig er.

Det har blitt en del av de nysgjerrige ja. I mai 2012 ble dørene åpnet, nå er de på vei mot sin 22. flaske Champagne (hver tusen besøkende blir nemlig således begavet.)

Thronsen selv har røtter i Sætre Kjeksfabrikk «og kommer fra en familie som aldri har samlet, men vi har hatt vondt for å kaste ting».

Det gjorde nok ikke noe at han i sin tid startet Oslo Ryddekompani. «Vi var vestkantens, i sterk konkurranse med Kvikk Ryddekompani som Leif «Makker’n» Antonsen satte i gang for å sysselsette mange av Vålerengas fotballspillere.

Etter Oslo Ryddekompani ble det Christiania Auksjonsforretning – jeg har en følelse av at kanskje ikke alt ble lagt ut for salg.

For her finner du litt av det meste, og dersom du får Thronsen med deg, så er det historier knyttet til omtrent hver gjenstand.

For eksempel kan han vise deg kjeks som Sætre bakte for Amundsens Sydpolsferd, den kjeksen som er på museet har faktisk vært på Sydpolen.

Eller han peker på et original-kart, høyt oppe på veggen, der Telemark simpelthen ikke er tegnet inn «fordi det var bebodd av ulver, bjørner og villmenn».

Det er det kartet han åpner hjemmesidene sine med.

Nostalgisk
Og for en som har vokst opp på Bentsebrua, var det underlig å synke ned i stolene i den lille kinoen hans. De var nemlig fra Soria Moria kino.

Men ikke fra den tiden denne nedskriver gikk dit for å få en titt av en naken pupp, men fra før ombyggingen på tidlig seksti-tall. Tegnefilmer og ufarlig amerikansk trash var det de stolene var underlag til.

For Bilnorge.no er det selvfølgelig bilene som er alibiet for å trekke frem denne perlen. Bilene er spennende, ujålete, ofte i originalstand (heldigvis), og bortsett fra en umotivert, moderne Bentley som sto inne på verkstedet, var det ingen av bilene som var skryteobjekter.

Og motorsyklene var ikke TT-utgaver og italiensk eksotika, men 125-kubikkere og mopeder, slike som var tilgjengelige for de fleste.

Kreti og pleti
Men dropp skylappene og ta med deg alt det andre. Skredderverkstedet, motesalongen til søstrene Gunnborg og Jully Isaksen, bruk litt tid på krigssamlingen med fantastiske propaganda-plakater fra begge sider og sørg for en smak av lokale bakervarer på 50-talls kafeen.

Vær også klar over at det hele er godkjent for bevegelseshemmede, «og når vi har Blindeforbundet her, fjerner vi alle sperringene så de kan ta og føle på alt. Vet du hva – vi har hatt folk her som har tatt på en telefon og så fortalt oss ting om den som vi ikke ante, forteller en måpende begeistret Thronsen.»

Og hvis du virkelig vil gjøre noe ut av turen, så får du deg en tur på Nisservann med den gamle, ombygde tømmer-slepebåten Fram som museet driver i samarbeid med Straand Hotell.

Og merk av siste helgen i mai – da har de sitt eget snurrepiperi-marked ved museet.

Verdt en omvei – som det heter i Michelin-guidene. Virkelig verdt en stor omvei, spør du meg.