Arvika Fordonsmuseum
Willys Six fra 1930
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Benz 16/40 PS fra 1913 – lenge før Mercedes-Benz ble et begrep
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Stanley Steamer fra 1924. 2-sylindret dampmotor på 100 hk
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Cord L-29 Cabriolet fra 1930. 8 syl 115 hk motor. Sonja Henie var første eier, hun hadde den i Norge i mange år
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Marmon V16 fra 1933
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Cadillac 370 A Coupé fra 1931. Denne har en 6-liters V12 motor som opprinnelig startet som en V 16 konstruksjon.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Cadillacens fantastiske Lalique-kjølerfigur er kommet til etterpå.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Marmon 8-69 Hayes Sedan fra 1929. Denne utgaven med rekkeåtter finnes det bare fem tilbake av.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Reo Runabout type B fra 1906. Navnet er initialene til Ransom Eli Olds – han ble uenig med sine Oldsmobile-partnere og startet ny fabrikk, Reo, i 1905.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Indigo, svensk bildrøm fra slutten av nitti-tallet.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Rockne modell 65 fra 1932 – en Studebaker med norske aner. Knute Rockne var en norsk amerikansk fotballhelt som fikk navnet sitt på Studebakers billigmodell.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En av de mer ugreie Saab Sonett III vi har sett.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En Veritas fra 1952. For en gangs skyld ikke basert på BMW 328 – men på en liten fransk Panhard Dyna med 22 sylindre, 750 ccm og 32 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Mercedes-Benz 370 S"Mannheim» fra 1931. 75 hk fra 3,7 liter. Mannheim var en av de første modellseriene etter sammenslåingen, men de færreste var så vakre som denne Sport-modellen.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Effyh 500 var en ekte svensk Formel III racer fra 1947-1952. Dette kan være en bil som gikk i Norge ganske lenge. 1-sylindret JAP motor, 500 ccm og 42 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Messerschmitt går det ikke an å ta feil av.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
BMW 328, denne fra 1938, er en virkelig klassiker. 80 hk fra en 2-liters rekkesekser.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Jensen Interceptor fra 1954 – deres første etterkrigsbil, her med 4-liters Austin A 135-motor på 130 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Rolls-Royce 20 hp fra 1927. En"liten» Rolls med radikale tendenser: her var girspaken plassert i midten for første gang.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En Rex Zündapp Lyx fra 1954. En av 50 mopeder som ble kjøpt av arbeiderne på Thermia-fabrikken i Arvika, med avdrag rett fra lønnen. Thermia hadde lokaler der Bilmuseet holder til nå.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Underlig hjemmebygg: Husqvarna Special fra femti-tallet. Egentlig en halvert HVA 350 GP-maskin fra 1935, men så ble to halverte 350 motorer satt sammen til en igjen.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Moto Guzzi 500 GTS fra 1936. 12 hester får holde. Fra 500 ccm.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Suecia 500 fra 1939 med JAP 500-motor. Navnet sier vel at dette er en svensk sykkel, men alle komponenter, bortsett fra ramme og platedetaljer, ble kjøpt utenlands.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En skikkelig sidevognsekvipasje, svensk-bygget, fra 1957, med ensylindret JAP motor som ga 45 hk på metanol.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En av museets virkelig juveler. TFA-raceren fra 1854, V2-motor, 125 ccm, håp om 18-20 hk ved 14.000 omdreininger. Konstruert av Husqvarna-trollmannen Folke Mannerstedt i samarbeid med Teknik för Alle. Fikk den aldri til å gå. AllFoto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Fabrikkracer fra Jawa 1952. 2-sylindret 500 ccm, 48 hk ved 7000 omdreininger.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Norton Manx 1959 – klassisk konkurransesykkel 1-sylindret, 500 ccm og 47 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En 125 Bultaco racer fra 1965
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En av våre favoritter. 2-sylindret 125 Rumi SS 52 fra 1954.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En sveitsisk Motor Reve, slik den ble bygget av Husqvarna i 1914. 400 ccm, 2 sylindre og 3,5 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Også fra 1914: en V-Twin fra Royal Enfield. 425 ccm og hele 14 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Harley Davidson 20 J, fra 1920. 990 ccm og V twin den gangen også.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Typisk Douglas. Flat twin, med en sylinder forover og en bakover. Hvilken tror du fikk varmeproblemer? Her som 500 cc fra 1920.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Danske Nimbus, bygget hos Nilfisk som kanskje er bedre kjent for støvsugere. Konstant oppskrift gjennom tidene: firesylindret rekke på 750 ccm. Her i en 1925-utgave.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Det dukket opp mange håpløse scootere på 50- og 60-tallet. Ariel Leader (1960, 250 ccm) var en av dem.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Harley hadde EN stor konkurrent. Her har vi den i form av en 1946 Indian Big Chief.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En"grei» Chevrolet 490 (oppkalt etter prisen i dollars) fra 1920. Mye mer moderne enn samtidens T-Ford.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Da Ford endelig slapp T-modellen var det A som dukket opp. Dette er en Roadster fra 1931, bygget i Frankrike faktisk. Men med"verdensbil»-spesifikasjonene: firer, 3,3 liter, 65-70 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
170-serien fra Mercedes-Benz kom allerede i 1951, men denne Cabrioleten stammer fra 1951. Fremdeles 1,8 liter, sideventiler i de fire sylindrene og 52 hk.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Svenske Charles Gustaf Valdemar Kroon fra Vänsbro bygde sin første motorsykkel allerede i 1909. Her er vi i 1953 og han har bygget en påhengsmotor for tråsykler. 1-sylindret to-takter, 32 ccm og 0,37 hk ved 4400 omdreininger. MonFoto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Ikke Morgan, men nesten. Coventry-Victor var blant de mange engelske trehjulsprodusentene. Deres Midget er fra 1933 har en tosylindret 750 ccm bokser av egen konstruksjon. Denne har vært i Sverige hele livet.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Underlige greier. Sykkelbilen Fantom fra 1993. Konstruksjonen stammer fra 40-tallet og Hobby-Förlaget i Borås solgte tusenvis av konstruksjonstegninger til selvbyggere. Mange av dem i Norge også. Men at det fantes noen gjenværendFoto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Ikke fullt så underlig: tyske Fulda S 7 fra 1959, men bygget av svenske Fram (med plastkarosserier fra en fabrikk i Roskilde!). I løpet av fem år bygde Fram 411 av disse 200 ccm og 10-hesters mc-bilene.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
En Opel P6, 1,8 liter, fra 1931. Nå er Opels biler tegnet og konstruert i USA, så vi kan trygt snakke om Lille-Chevy. SportsCoupé-karosseriet var uvanlig.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
De Dion-Bouton, type ID, fra 1921. Dette er en virkelig pioner, deres første brukbare bil dukket opp i 1887. Etter første verdenskrig begynte de å bygge ganske"normale» biler i håp om å overleve. Det gjorde de ikke, personbileFoto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Du trodde det var en klassisk MG? Nix, men en nær kollega: en fireseters Riley Nine Lynx fra 1934. 1,1 liter og 39 villige hester.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Humbers lille Humberette fra 1903. De Dion har levert den 613 ccm store motoren som yter 5 hk. Det hele veier ikke mer enn 305 kg. Kardangdrift var avansert på slike småbiler den gang.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Selvfølgelig må man ha med en T-Ford. Denne er en Touring fra 1915, med andre ord en som fremdeles hadde messing i lykter, beslag og navn og derfor kunne forsvare hedersbetegnelsen MessingFord.
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen
Arvika Fordonsmuseum
Foto: Jon Winding-Sørensen

Museums-trekant

Etter å ha presentert Saab- og Volvo-museene er nå turen kommer til Arvika Fordonsmuseum – og dermed har vi en perfekt svensk museumstrio.

Publisert Sist oppdatert

Museet i Arvika er noe helt annet enn samlingene av Volvoer og Saaber. Her er det et museum som viser deg et skikkelig lappeteppe av både biler og motorsykler, og sågar glimt fra gammel Arvika-industri.

Hvis du er en typisk Aga-groupie har du mye å glede deg til når du får med deg minnene fra gamle Thermia-Värken i samme slengen.

Og det er ikke tilfeldig at du også får gamle komfyrer på kjøpet. Museet ligger i de nydelige gamle mursteins-fabrikk-bygningene der disse kjøkkenjuvelene en gang ble produsert.

Bygg og biler

Og bygningene har egentlig med hele museet å gjøre. For (la oss ta kortversjonen) Lennart Johansson syslet med eiendommer i Arvika. Så, etter en lang natts forhandlinger, gjorde han en forretning han egentlig ikke hadde råd til, og i tillegg til en anselig bygningsmasse overtok han samtidig en samling gamle biler.

Det var selvfølgelig morsomt å ta dem ut på veien nå og da, alle sammen, men de var for mange, og tiden for knapp.

Så hadde Arvika kommune behov for å sette bygningsarbeidere i virksomhet. Og de kom med et ganske morsomt barter-forslag til Johansson.

Kommunen eide da de gamle fabrikkbygningene, Johansson kunne få overta dem etter at kommunen hadde satt folk i gang med å overhale og restaurere de store bygningene, de skulle betale lønnen og Johansson skulle betale materialene.

Dermed ble det plass til ikke bare bilene, og mange som har kommet til etterpå, men også til en praktfull motorsykkelsamling fra Club MC Veteranerna.

Sekel-spenn
Bildene viser spennet i utvalget, fra en 1903 bitteliten Humber, til bildrømmen fra Arvika, Indigo 3000 fra noen år tilbake. Du har dampbil og du har 16 og 12 sylindre, du har hestevogner og spesialkarosserier – du har til og med en spark fra Arvika Vagnfabrik.

Og du har en masse minner fra bil og bilsport i Arvikas nærmiljø. Og akkurat i den forbindelse vil du bli overrasket over hvor stort det norske innslaget er. Kjøp den supre boken som museet har produsert som både forteller om samlingen og om miljøet rundt. Der får du masse norske innspill.

Nå hører det med til akkurat denne historien at samlingen er i stadig endring. Biler skal ut, og nye kommer inn. Jeg kan med andre ord ikke garantere at alt du finner blant disse fotografiene står der nå – de er tatt for ett år siden.

Men jeg kan garantere at du vil finne masse som ikke finnes på bildene, og jeg kan også love at Corden til Sonja Henie står der fremdeles.

Museet er åpent hver eneste dag fra 11 til 18, og du finner mer om det her: http://www.arvikafordon.nu/

PS!
Bilmuseer i utlandet finnes det mange av. Men det er verdt å minne om den praktfulle bilsamlingen du kan finne på Lillehammer: Norsk Kjøretøyhistorisk Museum. Se hva vi skrev om det i fjor.

Powered by Labrador CMS