Museum på museets parkeringsplass

Det var den nordiske Packard-klubben som var på tur i Norge, med den norske avdelingen som effektivt vertskap. Men vi så da også nasjonalitetsmerker fra Belgia og andre ikke-nordiske områder også.

Den første Packarden dukket opp i 1899 og den varte i nesten 60 år. Hele veien som en klar rival til Cadillac og Lincoln.

Mine Packard høydepunkter inkluderer den 12-sylindrede i 1916 – døpt Double Six (det deltok en slik der, fra Danmark), reklameslagordet «Ask the man who owns one» er et annet høydepunkt, et system som het Ride Control der du kunne justere støtdemperne fra førersetet mens du kjørte (hva ellers er nytt på dagens biler?) tilhører også applaus-listen, for ikke å snakke om deres lange produksjon av Rolls Royce Merlin-motorer.

Selv om den het noe så kjedelig som V-1650 var det den som satt i P 51 Mustang, nesten enda mer ikonisk enn den andre Merlin-brukeren, Spitfire.

Selv om de begynte å modernisere designen på 50-tallet og bygget en nesten Citroën-smart opphengning med torsjonsstaver som var forbundet med hverandre, ble det fusjon med en annen halt bilfabrikk, Studebaker, i 1954. Derfor var det passende at det sto en enslig Studebaker på plassen sammen med alle søskenbarna.

I 1957 kom Mercedes-Benz inn i bildet med en felles salgs- og marketing-innsats, som egentlig ikke hjalp andre enn Daimler Benz AG. For temmelig nøyaktig 65 år siden i dag rullet den siste Packard av samlebåndet.

Amcar-opplevelser ved Sørumsand

Fra 1918 til 1958 var det Kolberg, Caspary som solgte Packard i Norge. Gudene – eller han som fremdeles har salgsprotokollene – vet hvor mange av disse bilene KCs superselger Harald A. Møller var borti.

Her får du et ufiltrert utvalg Packarder fra Museets parkeringsplass. Hvis du vil se samlingen også, så er åpningstiden onsdag-lørdag 11-19 og søndag 12-18.

Jeg håper forresten alle klubbene som kommer på besøk betaler for seg og ikke bare sklir inn fordi de er «venner». Med den type gratisvenner er ikke et kultursenter som dette liv laga.