Busch-samlingen

Utysk

Man visste aldri hva han ville skrive om, eller hvilken holdning han ville ha til de forskjellige temaene. Det eneste du kunne være fullstendig sikker på, var at det var originalt og overraskende, ekstremt velskrevet og komplett u-tysk.

Jeg mener, mannen stappet kone og nyfødt datter Anka og seg selv, pluss feriebagasje, inn i en Isetta. Benken var 115 cm bred og sikkerhetsseler var ikke noe man hadde møtt ennå.

16 timer brukte de fra Hamburg til Venezia over Brennerpasset. Vet du hva en Isetta var? 12 hester og så vidt to meter lang. Ett (eller to tett ved siden av hverandre) bakhjul.

Ikke akkurat snusfornuftig, klinisk AMS-stoff nei. I dag er det Anka som bestyrer museet, hennes 85 år gamle far har trukket seg tilbake, men med slik oppvekst er det klart hun kan bringe denne holdningen videre.

Museet er fullstendig sprøtt. For det første er det nesten ikke plass til noe. Ikke en gang den besøkende. Her er det virkelig stablet. Og selv da han fikk en sal til på Wolfegg-slottet, greide han å stappfylle den også. Det hele under hans kamprop: ”Det MÅ ikke være en E-type”.

Klassikere

Ikke for det, det finnes såkalte klassikere der også, noen er sikkert verd masse penger.

Men han hadde såpass store problemer med dollar-restaurerte biler, at da behovet for en Mercedes SSK ble virkelig påtrengende, samlet han en del moderne Mercedes-deler og fikk en platebanker-kompis til å bygge et karosseri til forveksling lik.

Men han har aldri kalt den noe annet enn Mercedes Replica 1929. Det var vinden i håret og utsikten over et langt panser han ville ha, og det gadd han ikke betale millioner for.

Så du finner mer i retning av Hanomag Kommisbrot eller trehjuls varebiler fra Framo, Phänomen, Tempo eller Goliath her, enn du finner 300 km/t italienere. Men ikke misforstå, du møter både en E-Jag, noen heftige Porscher og modeller både fra Austin Healey og Alfa Romeo her. For ikke å snakke om ekstrem-sportsutgaver av småbiler.

Historisk

Men uansett hvilken bil vi snakker om, den hadde ikke stått her hvis den ikke hadde hatt en historie. Og en rekke av historiene er samlet i den boken som er vel så mye en samling av mannens morsomme minner, som det er en utstillingskatalog.

Les den, og du vil forstå hvordan jeg klarte å jobbe meg gjennom millimeter-fanatikere, pompøs prosa og glatte fotografier for å komme frem til den mannen som den ene dagen besøkte Hollywood-filmstjernes badebasseng i en Oldsmobile 88 og den neste publiserte et dikt han kalte Bare Bananer, som handlet om mennesket som konsumidiot og hvor mye bedre egentlig apene var.

Wolfegg ligger i et herlig område syd for München. Jeg vil anbefale alle som tenker seg dit å sette igjen reisemobilen i storbyen og leie seg en litt heftig sportsbil for denne ene dagen. For de kjøreveiene du finner i området rundt denne deilige lille landsbyen, finner du ikke bedre noen steder i Europa.

Jeg er sikker på at også det elementet var med da Busch åpnet Tysklands første private bilmuseum her for nøyaktig 35 år siden.

Du finner mer på museets hjemmesider: www.automuseum-busch.de/

FINN VEIEN MED VIAMICHELIN.COM