-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Møller Bil Oslo Vest:
Salgs- og Markedssjef Audi
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
NSU i Neckarsulm
Takket være en spesialutstilling som åpnet mot slutten av september i år, og som feirer 50 år med NSU Prinz der vi blant annet møter en Wankel-Prinz og en hårete TTS, klarer jeg å smugle inn et til 98 prosent rent motorsykkel-museum.
To hjul
Deutsches Zweirad-Museum heter det og gir deg en fantastisk gjennomgang av mer enn 100 år på motoriserte to-hjulinger.
Selv om NSU-navnet er hentet fra NeckarSUlm – byen der motorsykkelen ble skapt – er dette mye mer enn et NSU-museum. Dette er Europas- og Amerikas motorsykkelhistorie, med innslag fra Østen for de siste tiårene.
Det er mer enn 50 år siden museet åpnet, i et nydelig gammelt byslott inne i selve Neckarsulm. Og selvfølgelig er det først og fremst sykkelproduksjonen fra 1886 og motorsykkelproduksjonen fra 1902 som feires.
De første gangene jeg besøkte dette stedet var det rundt 75 motorsykler der, parkert på rundt 900 kvadratmeter. I dag har museet 2000 kvadratmeter til rådighet, og siden motorsykler ikke tar særlig stor plass i forhold til biler, er det så god plass til 350 utstillingsgjenstander at du kan ta dem i øyesyn fra alle kanter.
Oversiktlig
Det hele er delt opp i klart adskilte avdelinger. I tillegg til en ren NSU-avdeling og en tråsykkelavdeling – den er også ganske munter, det er utrolig hvor mange som for eksempel har forsøkt seg med kardangoverføring, eller trekk på forhjulet – er museet delt opp i tre tidsepoker og en sportsavdeling.
Det kronologiske er 1885 til 1929, så er det 1930 til 1945 og så 1946 til i dag.
Bare det å spotte ut hvor mange bilfabrikker som også har laget motorsykler, kan bli en sport i seg selv.
Opel, Peugeot, DKW, Skoda-forgjengeren Laurin & Klement, Adler, Wanderer og Humber for eksempel. BMW og Honda er vel derimot motorsykkelfabrikker som begynte å bygge biler?
Men se så opp for de mange underlige spesialitetene. Böhmerland som er fire meter lang for eksempel. Alle med forhjulsdrift eller med bilmotorer om bord. Eller med stjernemotor inne i hjulet. Og de tidlige forsøkene med noe scooterliknende, som skulle hindre damene i å få skjørtet i eikene, var ikke så lenge etter forrige århundreskifte.
Sport
Sportsavdelingen er kanskje den mest fascinerende. Spesielt syklene fra 30-årene. Heftige kompressormaskiner fra 1930-årene. Racingsykler med søppeltønnekarosserier fra 50-årene. Lette, ekstreme 50 kubikkere fra 60-årene.
Det er vel en 40-50 motorsykler i den avdelingen. Hvis du ikke får en viss beundring for de som styrte disse rundt verdens racerbaner, er du evig fortapt som firehjuls-tryne.
I det hele tatt, dersom du er så bil-orientert at du ikke kan ha stor glede og fornøyelse av denne samlingen, går du glipp av masse fantastisk teknologi, av mange fantastiske historier og av et reinspikka mot.
Du tror det var tøft å håndtere en stiv Bugatti rundt Le Mans i 30-årene? Hva med en kompressormatet halvliters motor som var enten på eller av, turtallsbåndet var på omtrent 130 omdreininger – det skjedde ingen ting på den ene eller andre siden av det, på to harde trekantede dekk og nesten uten fjæring, mens føreren lå i nesten fosterstilling og forsøkte å holde dette på landeveiene rundt Isle of Man. Hår-på-brøstet er ikke i nærheten av fornavnet en gang.
Et praktmuseum og obligatorisk for alle som er interessert i landeveien. Men du må være virkelig interessert for å få noe varig utbytte av dette. Det finnes nemlig verken noen katalog eller noen hjemmeside som kan minne deg om hva du egentlig opplevde der.
BLI GUIDET DIT AV VIAMICHELIN.COM