Schlumpf-samlingen

Ambisiøst

For det første fikk jeg anledning til å besøke den som spesielt invitert (sammen med svenske prins Bertil og sånne folk) av gamle Fritz Schlumpf da samlingen fremdeles var privat og åpenbart drevet av folk som hadde hektet fullstendig av.

For de skulle ha alt. Men ALT. Det kom jernbanetog med samlinger som de hadde kjøpt en bloc fra blant annet amerikanske samlere. Til fantastiske priser.

Og – viste det seg – med penger som egentlig var statsstøtte til den store tekstilfabrikken de drev i Mulhouse i Alsace.

Den andre grunnen til at navnet er inngravert som Schlumpf-samlingen, er at BILs første fotograf, Anton, og jeg sto på den store plassen foran fabrikken der jeg tidligere hadde sett alle disse bilene, og sang Internasjonalen og andre kampsanger.

Da hadde brødrene Schlumpf ”rømt til Sveits og overlatt fabrikken, med hele dens innhold, til en solid samling meget mugne, militante arbeidere.

Stemningen var stygg, og da vi ruslet inne i de enorme gangene med utrolige biler på alle kanter, var det tider vi var redde for at arbeiderne ville komme med klubber og spett og simpelthen knuse så mange biler de greide i løpet av ett skift.

Heldigvis roet det seg etter denne meget røde sommeren 1976. Det offentlige kom inn i bildet og fornuftige folk overtok det hele. I dag er dette en av de store turistattraksjonene i dette området av Frankrike.

Bugatti-verden

Du vet muligens at dette er en Bugatti-verden, først og fremst. Ikke bare kjøpte de Bugattier fra hele verden, men siden fabrikken, eller restene av den, lå rett opp i gata, hentet de alt de kunne derfra, inklusive verktøy og mekanikere.

De har flere Royale enn du kan se noe annet sted, til og med en som ikke finnes, en aldeles nydelig en som ble bygget opp av ekte Bugattideler i 1990. Det er vel ikke et modellnummer som mangler.

Den siste Grand Prix-bilen (Type 251 fra 1955) er der, akkurat som le Patrons egen el-bil som han kjørte rundt på anlegget med. Le Tank, en avansert racerbil fra 1923, er der sammen med eksperimenter det aldri ble noe av.

Du finner sikkert det riktige tallet et eller annet sted, men for meg ser det ut som rundt 150 Bugattier av ca. 400 biler til sammen. Bare av type 57, er det en 25 stykker, med det ene karosseriet vakrere enn det andre. Det er lett å bli overmett.

Mye annet

Men alt det andre er også der. Virkelige veteraner, en lang rekke amerikanere, Mercedes Grand Prix fra før verdenskrigen – både den første og den andre verdenskrigen forresten.

Det er nok riktig å kalle samlingen den mest komplette bilhistoriske presentasjonen fra starten til de tidlige 1970-år. Og det hele presentert som i brødrenes tid. Med spesialproduserte lyktestolper langs rettlinjede avenyer og med et eget rom som nesten virker som et mausoleum, dedikerte Mama, alt de gjorde var åpenbart til minne om Jeanne Schlumpf.

Med til hele denne historien hører eget Champagne-merke, luksuriøse Hotel de Parc der familien bodde i Mulhouse, en litt ugrei forbindelse med nazistene, en dramatisk rettssak der fru Fritz Schlumpf, Paule, var tiltalt for å ha drept sin elsker og fikk 8 år, og den mest oppsiktsvekkende – ikke akkurat unge – blondinen ved siden av Fritz under hans besøk på Genève-utstillingen i 80-årene.

Eller for å si det sånn, rundt denne samlingen er det vanvittig mye mer enn bare biler. Mer enn nok til å fylle en bok. Heldigvis er det skrevet minst tre om alt dette. Og alle kan du få kjøpt i museets omfattende boutique.

Hvis du ikke har fått nok av museer etter å ha brukt de nødvendige tre dagene hos Schlumpf, så vit at i Mulhouse er det to andre gode museer også. Et brannvernmuseum med den eneste brann-Vespaen jeg har sett i mitt liv. Og er praktfullt jernbanemuseum.

Ikke bare ser du hurtigtogsettene til Renault og Bugatti der, men du får eksempler på de vognene man krysset Europa med for 80-90 år siden. Da blir det litt vanskelig å forstå hva det var som gjorde at det å reise med tog ble så totalt nedprioritert.

Her finner du museets hjemmeside: http://www.collection-schlumpf.com/en/schlumpf/

VIAMICHELIN.COM VISER DEG VEIEN