Zagato i Pantheon

Pantheon er nesten en gjenganger på disse sidene. Som regel reiser jeg innom dette gammelbil-anlegget rett utenfor Basel når jeg er på vei til eller fra Genève.

Det er et spennende sted, dels en slags parkeringsplass for gammelbileiere. De kan oppbevare bilene her i kontrollert miljø, parkert oppover en lang korketrekkerformet gate som slynger seg opp mot ytterveggen av et svært bygg.

Dels er det en salgshall for ganske få, spesielt utvalgte klassiske biler som du også kan komme tett innpå. Og dels har de stadige utstillinger som varer et halvt års tid, hver.

Jeg har sett Bugattier der og Porscher, de har hentet frem en utrolig blanding av låvefunn og vrak, og de har hatt en skikkelig dannelsesreise om sveitsiske karosserier. Plutselig var ikke italiensk karosserikunst SÅ enestående.

Og nå feiret de Zagato.

Ikke helt på dagen riktignok, Zagato ble grunnlagt i 1919. Men som en av verdens eldste, og mest distinkte karosseri-skreddere var dette et ganske opplagt tema. Ta det gjerne som en generalprøve for 100-årsjubileet.

Dersom man skulle lage en katalog over de Zagato-designene som virkelig fortjente en plass i historien – og det betyr ikke nødvendigvis at de er vakre – kommer vi nok opp i et sted mellom 3- og 400.

Vi var ikke akkurat der nå. Men Stephane Schwarz – en annen god venn du også ofte har møtt på denne siden (ex-Qashqai blant annet) – som er sjefdesigner for Zagato nå, hadde stått for utvalget og arrangementet.

Der var det ikke noe å klage over. Fra de ikoniske to-seters Alfa Romeoene fra 20-tallet, de som virkelig satte Zagato på kartet, til de siste Aston Martin og Maserati og andre kortseriebiler bygget i et par eksemplarer for folk som kommer med den nye bilen sin, men gjerne vil ha den enda mer skreddersydd.

Og innimellom har vi vært borte i det meste, fra de utrolige trange små "double-bubble" Abarthene, der karosseriet ser ut som det er vakuumformet rundt bil og passasjerer via firkantede elektriske by-bokser til noen forsøk som virkelig ikke er vellykkede.

Men hele veien ser vi en blanding av design-håndskrift og glede over å gjøre noe spesielt som gjør det så spennende å følge firmaer som dette.

Og i tillegg til Zagato-biten får vi altså alt det andre som Pantheon har å by på.

Definitivt verdt et besøk.