409 med The Beach Boys

De av dere som er litt inni dette vet at det dreier seg om en Chevrolet-motor, Turbo Fire ble den også kalt, på 409 cu.inches. Egentlig plassert i en forholdsvis familietype bil som også kunne leveres som en sports coupé i Bel Air familien. Og det var da trimmingen begynte.

Sangen gir ikke omhyggelige detaljer, bortsett fra at han hadde spart hver penny og dime for å kjøpe en ”brand new 409”.

Men innimellom alle de sinnssyke Giddy up 409 (som utgjør ca. 90 prosent av hele teksten) hører vi for eksempel at det snakkes om ”My four speed dual quad posi-traction 409”. For det var nemlig ikke få trimmingsdeler som ble solgt til denne modellen.

Som standard ga motoren rundt 350 amerikanske hestekrefter, men med 11:1 i kompresjon, litt større innsug og de to fireportede Carterne (dual quad) kunne man komme opp i mer enn 400 hester. Og da var det godt å også ha en firetrinns kasse og en bakaksel med diffsperre (posi-traction).

Jeg hadde denne låten på en veldig pirat 8-spors kassett en gang, der også flere av de andre hotrod sangene deres lå, Shut Down eller Fun, fun, fun eller Little Deuce Coupé for eksempel. Og det var selvfølgelig det riktige avspillingsmediet dersom man skulle ha den i bil.

Den ble nemlig spilt inn på Brian Wilsons egen spole-til-spole båndopptaker. Men egentlig ble den første gang sluppet som B-siden til Surfin’ Safari.

Vi vet det var surferne som vant selv om ”When I take her to the track she really shines / She always turns in the fastest times og ”Nothing can catch her / nothing can touch my 409”.

Så får det ikke hjelpe at det hele skled over i retning av ”Surfer Girl (som går på akkordene til ”When you wish upon a star”). Jeg mener, nok er vel nok.

VIDEO:

Se video med Junior Brown & The Beach Boys: http://www.youtube.com/watch?v=16qsYreBJZE

Og slik så gruppa ut i 1964: http://www.youtube.com/watch?v=JxiYvjX7umI

Asphaltpiraten med BAP

Nå som vi er halvveis, og vel så det, i årets julekalender, har det ennå ikke vært noe innslag som kan helle i retning av den klassiske tyske Seemann, som tørker sine Tränen, gjerne i regi av Wenche Myhre.

Nå kan vi ikke by på Die Wenche, men vi kan servere deg BAP, et, vil jeg tro, partyband, for de gjør omtrent hva som helst har jeg oppdaget. Rock’n Roll, Politiske, antinazistiske sanger, Hyllest-til-livet viser, og de skikkelig melankolske.

Men ikke bare det, og det var det som var grunnen til at jeg på en eller annen flyplass kjøpte en skive som het Amerika, de byr på skikkelig tysk dialekt også.

Her har vi altså disse folkene som jager over motorveiene om natten, de høres nesten ut som en gjeng med sjåfører og riggere for et sirkus, men i alle fall, ta denne.

Selv om du ikke har peiling på tysk, skjønner du at dette er Noe Helt Annet: ”Eintaachsfleeje hässte Jeneratione överlääv / un du spürs janz jenau, wer cool ess un wer su deit”. Når det attpåtil blir sunget, sentimentalt, blir dette en opplevelse man sent glemmer.

Det er nesten så man lurer på om denne virkelig har noen plass her. Men første verset på tysk går på at dette er Nightlineren til Bremen og at Autobahnen igjen er fri, at man har med seg en termokanne kaffe og har røyka alt for mye og at det er det samme, egentlig, hvem man jobber for, det blir alltid for lite søvn.

På BAP-språket blir de to siste linjene til ”Thermoskanne-Kaffee, vill zo vill jerauch / ejal für wer mer arbeid, miehstens vill zo winnisch Schloof”.

Så vidt jeg skjønner har disse folkene holdt på i 30 år, og driver nå med en ”Best of.. turne. At de på Amerika-skiven også synger en gammel Pouges-greie, Fairytales of New York, kan vanskelig kompensere for at et av de andre numrene faktisk heter Saach, wat ess bloss passiert”. Kuriøse greier.

VIDEO:

Her er låta Amerika: http://www.youtube.com/watch?v=3gpyPW4RZ5c