-
Bilia Norge AS:
Biloppretter, Risløkka
-
Bilia Norge AS:
Billakkerer, Risløkka
-
Bilia Norge AS:
Biloppretter, Røyken
-
Vågsbygd bilverksted AS:
Biltekniker/mekaniker
-
Bilia Norge AS:
Mastertekniker, BMW Skøyen
-
Bilia Norge AS:
Servicemarkedssjef, Volvo Follo
-
Odda Bilsenter AS:
Teknisk leder
-
Odda Bilsenter AS:
Bilmekaniker
-
XPeng Motors Norway AS:
Area Manager
-
Statens vegvesen:
Utekontrollør Jessheim
-
Werksta Bergen:
Bilskadetakserer
-
Jæger Automobil AS:
Bilskadetakserer
-
Toyota Bilia AS:
Key Account Manager
-
Quipd AS:
Teknikere
-
byMEDHUS AS:
Detailer / bilklargjører
-
byMEDHUS AS:
Bilselger
-
Formula Automobile Norge AS:
Sales Executive & Brand Specialist
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Detroit Rock City med KISS
Det går mot slutten av Julekalenderen, og plutselig dukket det store problemet opp: hvordan skulle jeg kunne presentere selveste Motown uten å ramle i den typiske Motown-sound fella?
Takk til KISS.
Tung rock, masse fyrverkeri og mye sminke i trynet. Herlig kontrast til pop-alderen. Året er 1976, og albumet heter Destroyer. Med en tekst som slett ikke er særlig hyggelig.
Låten starter med en radiostemme som forteller at President Gerald Ford ikke er særlig fornøyd med hva Kongressen har gjort for Detroit, deretter følger meldingen om at en unggutt fra Pontiac, Michigan, kjørte seg i hjel da han kjørte i den gærne filen og traff en lastebil, hvorpå vi får vite om en streik med byggearbeidere før det går over til I wanna rock and roll and party every day.
Sangen handler om smellen: Getting late / I just cant wait / Ten oclock and I know I gotta hit the road / First I drink, then I smoke / start up the car, and I try to make the midnight show.
Et KISS-show får vi vel gå ut fra.
Movin fast, doin ninetyfive / Hit top speed but Im still movin' much too slow / I feel so good / Im so alive / I hear my song playing on the radio
Og så smeller det: Twelve oclock, I gonna rock / Theres a truck ahead, lights staring at my eyes / Oh my God, no time to turn / I got to laugh cause I know Im gonna die.
Men denne tittelen finnes som film også. Den handler ganske greit om hvordan det var å være 16 år gamle KISS-fans, med eget KISS-inspirert band, midt inne et 1978-pop-helvete, og være på vei til en KISS-konsert i Detroit.
Du får filmen på en DVD nå, med masse andre innslag som virkelig bringer deg tilbake. Du behøver slett ikke være Glam eller Metal for å sette pris på alt det rare du finner der.
Eller for å si det slik, egentlig liker jeg ikke KISS, men Detroit-sangen har en klar plass i musikk-bil-hylla, og filmen ligger sammen med de historiske Oslo-filmene og de uskarpe levende bilene fra Brooklands. Og hentes ofte frem.
VIDEO:
Nyt eller grem deg mens du ser Kiss på scenen: http://www.youtube.com/watch?v=TgsoJrzplUI
Full Gas med Eddie Meduza
Jeg vet ikke om jeg får lov at faren din å hente frem denne svenske bomsen. Praktbomsen. For Eddie Meduza klarte vel nesten ikke skrive en låt uten at det dukket opp ganske eksplisitte beskrivelser av hva man kunne gjøre med egne og venners (fortrinnsvis av det motsatte kjønn) edlere varer.
Full gas er et hederlig unntak. Den dreier seg nemlig bare om det. Her kjører riktignok Medoza sin motorsykkel (men han forteller at han har en Chevy 63 hjemme) og han reiser inn i skauen der Rune å Börje sitter i sin stora jänkare og de vil ha ham med på fest, så da kjører de alle tre.
De kjører foran et stykke så stikker jeg forbi og kjører foran. Ganske uskyldig hele veien, selv om det er litt antydning til raggar-kappkjøring her og der: Akta käringen Börje, det är för helvete sjutti på den här vägen, nu kjör vi i hundreogtjuge. Og hele veien: et skikkelig refreng som bare gikk på Full gas, full gas, full gas
At han også utga en plate som het Eddie Meduza and the Roaring Cadillacs høres kanskje også uskyldig ut – det var den definitivt ikke.
Errol Norstedt het han egentlig, han kalte seg E. Hitler av og til, men som regel var navnet Eddie Meduza. De få gangene jeg så ham på scenen var han stup full – det var åpenbart slik det skulle være.
Og Trash var ikke bare fornavnet hans – det var navn, adresse og alle personalia. Sjef-trash. Det var også som det skulle være. Ingen hylles vel som han på den ganske vanvittige svenske Fyllbloggen.
Men hvis du er over 18 år kan vi kanskje våge å gå litt lenger og lede oppmerksomheten på hans versjon av det særsvenske fenomenet som heter Epa Traktor. Den er ganske grusom, Jokke kunne ikke ha gjort det bedre (verre) og teksten er vel dessverre slik at man glemmer at det er musikk her også.
Men i motsetning til Jokke, det virker som om alt han noen gang har spilt inn er utgitt, dukker det stadig opp nytt, meget tvilsomt, materiale fra Eddie Meduza. Han døde for noen år siden da han i fylla forsøkte å gjøre noe ut av alle liveopptakene. Senere har andre, atskillig klarere å dømme etter utgivelsene, fortsatt det arbeidet. De er også over 18, får vi håpe.
VIDEO:
Du finner flere opptak på weben, men vi nøyer oss med Full gas: http://www.youtube.com/watch?v=0U_UZ6dMNWo