Chris Rea

Øystein Sunde

Driving home for Christmas med Chris Rea

Går det an å komme nærmere dersom man ønsker å kombinere bil, hjul og jul? Denne gamle svisken dekker radioflatene på denne tiden, med samme sløve introduksjonen fra radiopraterne: ”Har ikke denne fyren kommet hjem ennå? Når har han holdt på med dette i 20 år snart”.

Publisert Sist oppdatert

Dersom du hører etter teksten, vil du legge merke til at egentlig er dette en skikkelig bilsang, måten han snakker om landeveien på viser at denne mannen har et seriøst forhold til bil og vei: ”Top to toe in tailbacks / Oh, I got red lights on the run / But soon there’ll be a freeway / Get my feet on holy ground”.

Men dette er allikevel ikke den beste bilsangen fra denne engelske rockeren med så dype bluesrøtter. I min bok er for eksempel de to utgavene av Road to Hell ganske fantastiske – selv om de er blant det mørkeste han har gjort.

I den første møtte han gjenferdet til moren sin langs landeveien. I den andre utgaven, ti år etter, i 1999, får vi lære om (i svært overført betydning) verdens trafikk-kork: ”You must learn this lesson and learn it well / This ain’t no upwardly mobile freeway / Oh, no, this is the road / This is the road to hell”.

Selvfølgelig skal jeg ikke forlate Chris Rea uten å komme innom hans virkelige kjærlighet: Ferrari. Han var med på å lage en film om Enzo Ferrari – ikke spesielt god, selv om den inneholdt noe bra gammel racing – der musikken er stapp full av bilhenvisninger.

Girl in a sports car, Le Mans og Shirley, do you own a Ferrari er noen av titlene. I den siste er det Shirley Bassey som blir spurt, og på skiven svarer hun at det gjør hun og smiler med hele fjeset.

Om det var sant aner jeg ikke, men Chris Rea gjør, mange, og til denne filmen fikk han bygget to replicaer. Den handler nemlig om Wolfgang von Trips, en Ferrari-fører som kjørte seg i hjel. Hans periode var da Ferrari bygde de berømte ”shark noses og ingen av dem finnes mer. Så til filmen fikk Chris Rea bygget to nydelige replicaer.

Av alle dagens popartister med genuin interesse for bil både i musikk og privatliv, er vel Christopher Anton Rea den mest komplette.

VIDEO:

Her er for mange av oss den ultimate julebilsangen: http://www.youtube.com/watch?v=THcbQyFtCqg

Og her er 1989-utgaven av Road to hell: http://www.youtube.com/watch?v=060hM-JVClg

Hva som helst med Øystein Sunde

Det ville være klin umulig å avslutte denne serien om bil i musikk uten å ta med Øystein Sunde. Finnes det noen artist i hele verden som har hatt så mange bilreferanser som han? Dersom det gjør, skal jeg spise alle hattene mine dersom de bilene har vært behandlet like presist, humoristisk, burlesk, elegant og artistisk som denne 1947-årgangen gjør.

Da jeg begynte å høre og lese gjennom tekstene hans for å finne ut hvilken av den lange rekken bilreferanse-sanger vi skulle velge, ble det fort komplett mulig. Jeg vandret fra et tekstlig og musikalsk høydepunkt til det neste.

Og så var jeg innom ikke-bil musikk også, og fant ut at det går simpelthen ikke an å ta ut et eneste høydepunkt fra denne mannen. Hver gang jeg fant et kom det et som var høydepunktere.

Klarer du å velge mellom ting som dette:

”Og bilen min er fin som fan / Spinner på første og spinner på annen / Med vrengte felger og radialdekk / Ligger’n på veien som en hissig klegg…. fra Super-SS-Rally-GT-Fastback-Hardtop-Sprint.

”Da var det vi oppdaget at sølvreven var jaggu meg den største jeg har skutt i år sa fatteren / største sølvgrå Folkevogn DeLuxe Spesial med overdrive og to fete forgassere… og det hele endte med ”og jeg drar aldri på jakt no mer, jeg sitter bare hjemme og tenker på / den store gangen da fatteren skøyt på Folkevognen til lensmannen.. fra Jaktpart.

I Hei, Henry Ford trekker han frem mange av problemene ved å eie, og prøve å kjøre bil, men gubben selv blir tilgitt: ”Hei, Henry Ford, hva har du gjort / Bytta til deg bileksos mot hestelort / Det var jo så godt ment / Men nå er det for sent / For framskrittet har gått så altfor fort…”

Og måten han behandler bilmerker på da: ”Jeg skulle hatt en gammel Renault / som ikk’ har skrangla fra seg ennå / en luguber Dauphine / Sku’ jeg gjerne sett ble min”.

Og: ”Hvis du har en tvilsom Mazda / Som du heller burde kasta / eller en utslitt Peugeot / som jeg nesten kunne f兔. Her, i Bruktbilsamba får du også førsteklasses innføring i hvor musikkstilsikkert alt dette er også. Sambaere finnes ikke på denne siden av Ekvator.

”Hei på deg. Gjett hvem jeg er’a / Du kjenner meg nok / Landeveiens skrekk / I antikvert Opel i 74 kilometer på Fiskumsletta / Pluss 3 på det ene øyet og minus 30 på det andre / og bare venter på at du kommer bak i en BMW og skal forbi”.

Hvem det var? En skikkelig landeveis-sadist: ”Nitti, hundre, hundreogti / Dette b’yner riktig å bli trivelig / Hundreogtredve, hunderogførr / Det finnes ikke grenser for hva denne gutten tør / du skal få svi / for nå kjører jeg forbi. …Jeg trår gølvet flatt og fiser forbi / for jernet er varmt og det er deilig å smi / Og når jeg ser det hvite i øya dine gleder jeg meg til / Å fortelle deg at jeg er politimann i sivil Fra Forbikjøringen.

Du møter den samme typen i Gåsemor også. Han som kjørte først i køen på motorveien i den svarte Volvoen med hvite skjermer som sitter der og venter på en liten rask en som må forbi.

Dessuten må vi huske på at han har ofret seg for andre typer trafikanter. Campingvogna er vel et av de herligste turisteventyr som noensinne har vært skrevet der dansken kom med en Skoda og en polskbygget henger som punkterte slik at han sperret for en bil fra Frydenlund og en fra Stabburet og etterhånden hadde de bygget en hel by der, med varer fra alle bilene i korken. For en praktfull sommer-Utopi.

Og i Kaptein Snutebil viser han at han jommen har store lass av kjærlighet til de som kjører tungt også. Det er der vi møter Scania Cannabis og hvor Kaptein snutebil forsikrer at er det noe han ikke vil ha her i verden, så er det en flattryna bulldog, nei.

Men dersom jeg virkelig blir presset er det nok Gammal Amazon jeg vil ta med meg, dersom jeg må nøye meg med en. Bare tanken på at ”Han har løse plomber og det ække bra / hvis’n nyser nå så knuseren hele frontruta er ganske spennende, og man ser jo bilen for seg, med rester av en ihjælkjørt katte i grillen og i antenna henger tenna fra en bestefar fra Sand.

Dessuten er det vel denne sangen det passer best å avslutte en julekalender med: ”Han har juletre foran og juletre bak / Gåre fortere nå så ser’n engler snart / Gammal Amma, Gammal Amma, Gammal Amma, Gammal Amazon”.

God jul.

VIDEO:

Her er Super SS Rally GT Fastback Hardtop Sprint fra 1973: http://www.youtube.com/watch?v=iP_gxeLLq6E

Her kan du høre Jaktprat: http://www.youtube.com/watch?v=4hWw6uQM15g

En morsomt illustrert Danske med campingvogn: http://www.youtube.com/watch?v=yyIZleFJdno

Her er en låt om bobil-turistene: http://www.youtube.com/watch?v=sAyTP5neFiU

Og selvsagt har Sunde sin mening om engelsk bil: http://www.youtube.com/watch?v=vE2HdQYpqCw

Og bilen er også inkludert i Kjekt å ha: http://www.youtube.com/watch?v=MCWR1LUikf0

Her kan du høre smakebiter av det meste: http://www.tylden.no/gtx2012.htm

Powered by Labrador CMS