Life’s been Good med The Eagles

Det var Joe Walsh som gjorde den, og faktisk er det på en av hans plater (But seriously Folks) jeg har denne låten, men kjennere (det eneste jeg egentlig vet om Eagles er Hotel California og det er en av de sviskene jeg helst ikke vil vite av) påstår at Life’s been Good er minst like meget Eagles som Walsh, og de av dere som vet alt om gruppe-intern-sjalusi og om hvordan Eagles splittet og kom sammen igjen, kan sikkert fortelle meg mer om akkurat dette – hvis jeg hadde ønsket å høre etter.

Poenget mitt er bare at dette egentlig er en ganske bra låt. Langt på hitsiden av Eagles corny country-tilløp med noe som nærmer seg reggae og med munnharpe og lett surrealistisk tilsnitt, og med en outro som varer nesten til i morgen.

Og en tekst som er ganske herlig. Den går etter temaer som dette ”I have a mansion / Forget the price / Ain’t never been there / They tell me it’s nice eller ”I live in hotels / Tear out the walls / I have accountants / They pay for it all”.

Og det bringer oss da til den eneste grunnen til at jeg inkluderer denne saken i årets julekalender. En strofe jeg synes tilhører de evige bilklassikere, ikke minst fordi han er stilig nok (dette er i 1970-årene) til ikke å dra inn vulgære biler som Ferrari eller Lamborghini, som går sånn: ”My Maserati / Does one eightyfive / I lost my license / Now I don’t drive”.

VIDEO:

En av våre favoritter - Joe Walsh i toppslag fra Melbourne november 2004: http://www.youtube.com/watch?v=4_5U-Mu0yqg

Granada med Vassendgutane

Nå er vanligvis ikke skandinaviske dænsbænn min greie (det beste dansebandet i verden må ha vært Stan Kentons i hans mest progressive periode. Historien går om at hans orkester spilte på et amerikansk universitet i den perioden de kjørte mest City of Glass og liknende avanserte konsertstykker. Da kommer en ung studine opp til dirigenten og sier at ”Hr. Kenton, det er umulig å danse til den musikken De spiller”. ”Frøken”, svarte den belevne Kenton, ”det er umulig å spille til den dansen De danser!”), men Vassendgutane må man like.

Jeg oppdaget dem da de hadde laget en skive som het Gi Clutch – en tittel som den tyder på både fantasi og talent. Den er fra 2002, men da hadde gutane allerede holdt på i 7-8 år. Nå er det ikke på den skiva vi finner favorittlåten, men på den siste som heter ”Ungkar med dobbelseng”. (Den første het for sikkerhets skyld ”Pylse og konjakk”.)

Tittelen sier vel alt, det dreier seg om en Ford Granada 2,8 Ghia med horelys i taket, en Cervin Vega sub i seteryggen bak (på skikkelig dialekt) og Wunderbaum oppi speieli.

For ”Da stende damene i kø å vil kome inn”. Dessuten er det ikke noen sak å kjøre fra andre etter at de har lagt inn en 3 liters ”capri motor”. ”Å kjøme det en me en BMW / so smile ej å legge gassen ned”.

La oss ta hele første verset og vær deretter enig med meg om at ingen særoppgave om rånere er komplett uten henvisning til Vassendgutane: ”Der stende to fine dame / Å ser på kor ej børna / Ej ha røyklagt hele plasse / Det er nummere før dei tørna / Dei peika å dei sei / Sjå ka Wunderbaum han he / Ska me fara å høyre / om me fe være me?”.

VIDEO:

Utrolig hva man kan finne på YouTube: http://www.youtube.com/watch?v=rJnaRnyhEC4

Ikke dum denne heller: http://www.youtube.com/watch?v=Ndd8kt7VG1I