Pink Cadillac med Jerry Lee Lewis og Bruce Springsteen

Og det blir jo ganske rockabilly når ”Some folks say it’s too big / And uses too much gas / Some folks say it’s too old / And that it goes too fast / But my love is bigger than a Honda / It’s bigger than a Subaru og vi så blir enige om at det er bare en ting som gjelder og en bil det dreier seg om og at vi jo slett ikke behøver å kjøre den. ”Honey, we can park it out in back / And have a party in your pink Cadillac”.

Selvfølgelig. Det er jo det slike biler er laget for. Et svært, langt og skikkelig fast party.

Men da jeg prøvde å jage opp den gamle låten i hyllene mine, var det en av mine virkelige oppdaterte kolleger (takk skal De ha, Bæra) som pekte meg i retning av Last Man Standing.

Et album så fantastisk at akkurat denne sangen nesten forsvinner i alle juvelene. Den er stort sett tatt opp hos Sun i Memphis, og de av dere som ikke behøver minnes om hva dette betyr, kan fortsette å lese her. Sun var Johnny Cash, Roy Orbison, Carl Perkins, Elvis Presley og mange andre. Blant dem JLL. Og nå er alle døde. Bortsett fra JLL.

Last Man Standing.

Så dermed fant produsenten ut at her skulle Lewis kobles opp mot andre (levende) legender. Her har du da en plate hvor Jerry Lee Lewis blander stemme med folk som B.B. King, Jagger and Wood, Neil Young, Keith Richards, Merle Haggard, Rod Stewart, Willie Nelson, Eric Clapton, Kris Kristofferson0 Tom Jones og mange andre. Så mange andre at noen er simpelthen ikke med på skiva, men leter du godt finner du nok noen ekstra bootlegs på nettet, med folk som Ringo Starr, Ivan Neville eller Nils Lofgren.

Så her, for første gang i årets julekalender, har vi en plate som plutselig har tatt overtaket på låta vi skulle fortelle om. Men vi tar oss sammen med sangerne og lurer litt på hva som skal skje der bak: ”Honey, I just wonder what you do there in the back / Of your pink Cadillac”.

Dream on or drive on.

VIDEO:

Her er en trailer for plata med Jerry Lee Lewis og Tom Jones: http://www.youtube.com/watch?v=ZflzD4Up2P0

Hør Lewis og Springsten synge Pink Cadillac: http://www.youtube.com/watch?v=fveE8EdNUPs

Vi tar med et gammelt opptak av klassiske Great Balls of Fire: http://www.youtube.com/watch?v=yQMYtUB2Y_k

Travelling without Moving med Jamiroquai

Jamiroquai er et av disse engelske bandene med massevis av bensin i rytmene. Frontfiguren, Jason Kay er en av øyas store samlere og brukere av klassiske og moderne superbiler. Ved siste opptelling hadde han vel rundt 20 slike. Og flere, mange flere, Ferrarier enn Lamborghinier. Fire til en tror jeg faktisk, og en av de fire er en fantastisk Enzo.

Derfor synes jeg det er så underlig at han bruker en Lamborghini for å introdusere motorlåt i dette stykket. De av dere som har hørt Into the Red med Pink Floyd trommeslageren Nick Mason (og her snakker jeg ikke om musikk i konvensjonell forstand, men motorlyd fra alle de bilene han skriver om i boken med samme navn) vet hvor fantastisk en fullblods Ferrari låter når den tenner uten fusking på alle tolv. Denne Lambo-lyden er klein i sammenlikning.

Men selv en forsiktig Lambo-låt var nok til at echo-fraksjonen beskyldte ham for å ha sviktet alle sine helligste idealer og ideer – han hadde gitt inntrykk av litt miljøbevissthet på platene før denne skiva – som heter det samme som tittellåten. At han samtidig brukte en Ferrari-liknende logo på omslaget, gjorde ham jo enda mer til et bensintryne, og forreder i forhold til treehuggers.

Men med den lett-inn-i-øret funky musikken med tilløp til acid jazz, fikk de nok andre fans til at man trygt kan kalle Jamiroquai en supergruppe.

Når var det ikke ’Travelling som ble den store hiten fra denne skiven. Det var Virtual Insanity der videoen introduserte gruppa for USA og fikk massene til å lytte seg bakover i repertoaret, så 3 år etter utgivelsen ble debut-platen deres utnevnt til den mest betydelige debuten innen funk. Som om en treåring skulle bli valgt til ”årets nyfødte”.

Men, for å komme tilbake til sangen, det kan jo kanskje være en fordel for Ferrari at han bruker en Lambo her. For tittelen i seg selv, Travelling without moving, høres jo ut som enten en skikkelig trafikk-kork, eller en bil som ikke flytter seg.

Og så, langt uti annet vers, begynner det å gå unna, men ikke med de mest overbevisende kjøreegenskapene: ”Faster than a speeding bullet / Slow down, if I don’t / If I don’t I might just lose it / Locked up / You’ve got me honey / Locked up under heavy braking”.

Først kjører de uten å bevege seg, deretter holder han på å miste den fordi bremsene låser seg! Ikke min drømmebil.

Men vi må være enige om at Jay Kay, som fyller 38 år om en uke, har kommet et godt stykke allikevel.

VIDEO:

Et studioopptak av tittellåten fra Abbey Road: http://www.youtube.com/watch?v=pKO8rnKg94o

Og vil du se Virtual Insanity går du hit: http://www.youtube.com/watch?v=gJmX1z1NY2c