Hektet på Ford M

En barndomsforelskelse i en flott Ford har ført til en garasje fylt av M-modeller – og litt snacks attåt.

Det er ikke for å være stygg mot Ford, men hva er det som får en mann med ressurser til å bygge en 390 kvadratmeter stor garasje for å huse bilsamlingen som teller 28 doninger til å velge å samle på nettopp Ford?

Barndoms forelskelse
Jo, det var naturligvis hans barndoms forelskelse. En 20M P5 hos forhandleren hvor faren skulle ha ny bil. At skuffelsen var stor da faren kom hjem med en eldre P3 i stedet, det legger ikke Arvid Indrehus skjul på.

– Faren min hadde en P3, men onkel kjørte P5. Og så forelska jeg meg i en 20M RS hos Finstad Auto. Jeg hadde aldri sett så flott bil noen gang!

Dermed var det gjort. I hjembygda Øystese var det tydeligvis ikke vanskelig å påvirke ungdommene, for noen år senere hadde hele vennegjengen til Indrehus M-er i forskjellige utgaver – sistemann ut var Indrehus selv. En metallic-gull 20M XL, kjøpt i juli 1978.

Indrehus solgte bilen etter noen år, men fant den og kjøpte den tilbake senere.

Startet M-klubben
Med halve bygda plassert bak rattet i Fords M-modeller var planen klar: Her skulle det startes klubb. 20. mai 1984 var Ford M klubb et faktum – en klubb som nå har rundt 600 medlemmer, og som Indrehus fortsatt er nestleder i.

Innen klubben ble startet rakk han også å kjøpe en bil til kjæresten – nå kona – og slik var egentlig frøet for Ford-samlingen sådd.

Ikke moderne Ford
– Jeg har lyst på en Sierra Cosworth – en vingebil. Det er den nyeste, mest moderne Forden jeg kan tenke meg, ja.

Det er Cosworthen som har lurt ham ut på Alpina-sporet. For da han for noen år siden fikk los på en ryddig Cossie i Tyskland dro han sporenstreks ned for å handle. Men det var for sent – bilen ble snappet opp «rett foran nesa på meg», som han selv sier.

Så fikk han øye på en BMW Alpina B12, E32-karosseri. Senere har det blitt flere slike – pluss tre E38 B12, en bil bygget i 71 eksemplarer.

– Jeg har nummer 9, 37 og 71 – altså den aller siste produsert.

OSI
Men vi må tilbake til Fordene. Bilen som virkelig drar meg mot seg er en hvit, lekker coupé med rødt interiør: En OSI 20M TS.

- Dette er en 1967-modell, nummer 264. Bygget rundt 20M-komponenter, med 2-liters V6. Kjørte den til M-treff i Tyskland sist sommer, og hadde 171 kilometer i timen målt på GPS.

Indrehus har hatt den siden 1995 – da han selv fant den hos en Ford-forhandler i Wiesbaden i Tyskland.

– Er det lov å spørre om du har en favoritt her?

26M cabriolet
– Ja, det må være 26M-cabrioleten. Den har jeg hatt så mange opplevelser med. Så mange sommerferier, så mange land – og den har aldri sviktet.

Den bilen kjøpte Indrehus allerede i 1991.

– Det er den siste bilen som går ut dørene her.

M-serie-cabrioleter er sjelden nok – men det er kun produsert fire originale 26M cabriolet, og her står altså en av dem.

Feil ratt
Lengst frem i garasjen, ved siden av 26M-caben, står en 1971-modell 26M coupé med «feil ratt», et ratt som gikk ut av produksjon noen år tidligere.

– Noen vil nok si det er feil, men jeg har en historie bak det, sier Indrehus.

I ungdomstiden hadde Indrehus sommerjobb på det lokale fergestrekket Kinsarvik-Kvanndal. Her dukket det opp en danske med en 1969-modell, hvor et 1968-ratt var montert.

– Han likte ikke det nye rattet, og fikk spesialbestilt bilen med den gamle varianten. Det likte jeg så godt at jeg har gjort det samme med denne bilen.

Da har vi hørt det også; en bil-modifikasjon gjort som en hyllest til en dansk fergepassasjer tilbake for over 35 år siden …

Men det er slike ting som gjør en ung mann forelsket i et bilmerke – i Ford.

..............

Classic Car Show
Det begynte med enstusiastsamlinger på en parkeringsplass og fortsatte med to suksessfulle show i Trondheim. Bak arrangementene står trønderne Bjarne Reistad og Hans Hallbauer. De to samler i slutten av april innpå 350 kjøretøyer og forhåpentligvis 20.000 publikummere til Classic Car Show i Oslo Exporama på Hellerudsletta nord for Oslo.