Jaguar X-Type

Først publisert i BIL 6 - 2001.

X-Type er en meget viktig modell for Jaguar. Med denne bilen tar Jaguar for første gang skrittet inn i det største bilsegmentet, mellomklassen, vel og merke det luksuriøse toppsjiktet i denne dominerende klassen. Den er viktig også fordi den skal forsvare investeringene som er gjort i den tidligere Ford-fabrikken i Halewood, hvor Jaguar gjennom et par år har konvertert personale og produksjonsutstyr fra Escort til X-Type.

I dag har Jaguar kapasitet til å produsere 100.000 biler i året, en økning fra 50.000 i 1998. Målsettingen er imidlertid å doble kapasiteten til 200.000 biler i løpet av noen år, sikkert et realistisk mål ettersom Jaguar nå for første gang tilbyr fire modeller samtidig: XJ, XK8, S-Type og X-Type, og i det fjerne nærmer F-Type seg produksjonsstart. I denne staselige samlingen er det nykommeren XType – som ikke bare er en "folkelig" Jaguar, den har også permanent firehjulsdrift – som i første rekke skal stå for volumet.

Selv om Jaguar nå har kommet med en 4WD-modell, får vi et kontant benektende svar på vårt spørsmål om selskapet vil gjøre som Porsche og Cadillac, nemlig å utvikle en offroader.

Vi fikk stifte bekjentskap med X-Type på varierte franske veier i Burgund-området midt i mai. Selv om X-Type er basert på samme plattform som Ford Mondeo, er det avvik på et vesentlig punkt når vi snakker om plass – akselavstanden er 4,5 cm kortere på X-Type. Det gir seg utslag på benplassen i baksetet, samtidig som bagasjerommet er 48 liter mindre. Likevel har X-Type et meget rommelig bagasjerom, for på dette punktet er Mondeo kongen i mellomklassen.

Kjente komponenter
Det er ikke vanskelig å finne igjen komponenter fra Mondeo. Vi nikker gjenkjennende til tenningsnøkkel og lysbryter. Ved første øyekast er også instrumentene kopiert, men her har Jaguar tatt i bruk lysende plastvisere som gir en særegen effekt. Fra Jaguars side antydes det at omtrent 20 prosent av bilens komponenter deles med andre av gruppens bilmodeller, enten de heter Ford eller Jaguar.

Først tok vi for oss 2.5 Sport, som med 10 prosent stivere fjærer, 17-tommers felger og 45-profil dekk skiller seg fra Executiveversjonens standardoppsett. Under panseret finner vi en V-sekser som er villig nok. I vår prøvebil var den kombinert med manuell femtrinns kasse som det var en fryd å arbeide med. 2,5-literen er foreløpig den minste motoren, men det er ikke utenkelig at det senere vil komme en 2,0-liter. Når vi sier at motoren er "villig nok", antyder vi at det bør være såpass skyv i X-Type. Det er grunn til å huske at X-Type er et par hundre kilo tyngre enn Mondeo, en vektøkning som blant annet skyldes en ekstremt stiv karosserikonstruksjon. En dieselversjon, som naturlig nok får høyere dreiemoment enn bensinmotorene, vil komme, men Jaguars ledelse vil ikke røpe når.

Frisk treliter
Jaguars ingeniører har gjort en fin jobb med stabiliteten og balansen i bilen. Driften er fordelt med 60 prosent på bakhjulene og 40 på forhjulene, mens vektfordelingen er akkurat motsatt, det vil si 60 prosent på forhjulene. Ved eventuelt hjulspinn sørger en viskositetskobling på senterdifferensialen for å overføre mer moment til hjulparet som har best grep. Støydempingen er eksemplarisk mot hjulopphenget, og er nesten på samme nivå mot motoren.

Før neste etappe satte vi oss inn bak rattet på 3.0 Executive. Som navnet antyder, er det her lagt mer vekt på komfort, men Jaguar har ikke gått på akkord med kjøreegenskapene. Også Executive-versjonen liker seg når det er tett mellom svingene. Styrefølelsen er super og motoren arbeider i fin harmoni med gearkassen, og denne gang sørget vi for å få prøvd Jaguars femtrinns automatgear.

Etter noen kilometer er jeg dus med automatkassen, og merker at den nøler en smule når jeg bruker høyrefoten for å få skyv ut av svingene. For å motvirke dette, er det lettvint å vippe gearspaken et lite hakk til venstre. Der ligger fjerdegearet i den manuelle gearposisjonen. Dermed er nedgearingen gjort før inngangen til svingen, og jeg får fin rytme når jeg går på gassen igjen. Dette er selvfølgelig ikke nødvendig med mindre du vil utfordre kjøreegenskapene på svingete veier. Ved vanlig kjøring gjør automatkassen en utmerket jobb selv.

Seks kollisjonsputer hører til standardutstyret, det gjør også høydejustering av frontlysene. Rattet kan reguleres i høyde og lengde, og lettmetallfelger er standard på alle modeller. Dynamisk stabilitetskontroll (DSC) er tilleggsutstyr, det er også regnsensor, ryggevarsler og xenonlys. Bortsett fra på felg størrelsen er det på grillen man lettest ser forskjell på Sport og Executive. Sistnevnte følger god Jaguar-tradisjon med krom, mens Sport har grill som er lakkert i bilens farge. Sport har manuelt klima-nlegg, toppmodellen har elektronisk klima-anlegg.

Skinninteriør
På de nydelige skinnsetene og interiørdetaljene ellers ser vi at Jaguar ikke har gått på akkord med kvalitetsfølelsen selv om de har laget en rimeligere bil. X-Type er klar for Norge i disse dager. Den norske importøren tar inn både Sport- og Executive-versjonene med 2,5- eller 3,0-liters motor og valgmulighet mellom manuell og automatisk gearkasse. Pristillegget for automat er 24.000 kroner. 2,5-literen blir sannsynligvis volumselgeren her hjemme – i den grad vi kan snakke om volumer på et så eksklusivt merke som Jaguar. Den norske importøren får en X-Type-kvote på 45 biler i år, et antall som sikkert ikke vil stå å støve ned.

DETTE ER JAGUAR X-Type:

Lengde: 467,2 cm. Bredde: 178,9 cm. Høyde: 139,2 cm. Akselavstand: 271,0 cm. Bagasjevolum: 452 l. (VDA).
Alle data gjelder med manuell gearkasse. Forbruk og CO2-utslipp i følge 99/100/EU.