MGTF 135

Først publisert i BIL 12 - 2002.

Skyene henger lavt og legger seg som et tynt lag dugg på frontruten. Det er ikke fristende å kjøre åpent, men taket er nede og jeg har et lite håp om å komme under skylaget relativt raskt. Det var langs Strandavatn fristelsen til å legge ned taket ble for stor. Lyse og lette skyer erstattet det regntunge skydekket som hadde fulgt meg fra Oslo. Solen tittet frem, og det dampet av den fuktige asfalten. Det var som en ny verden åpenbarte seg. Taket måtte bare bort. Men jeg hadde ikke kjørt langt før fuktige skyer krøp ned over fjellsidene og inn i bilen.

Så åpner Aurlandsdalen seg. Vassbygdvatnet ligger speilblankt og luften er krystallklar ut til Aurlandsfjorden, mens skyene henger som et slør ned over fjellsiden. Etter en kort fotostopp og nedlegging av taket stuper jeg utfor mot bunnen av dalen. På disse veiene er MG’en i sitt ess. Det oppleves som om bilen fylles med Vestlandsnatur, det føles som jeg har fjellet helt inne i bilen. Bremsene som var litt vage da jeg overtok bilen har nå fått akkurat det rettet bittet. Og styringen er lett, men akkurat passe følsom, hårnålene forseres kjapt, og motoren snerrer når turtellernåla stanger mot rødmerket. Det går kvikt nedover og bremsene er heite når jeg stopper ved det røde lyset nesten nede i dalen. Det knitrer i krympende metall mens jeg venter på grønt lys.

På overflaten har MGF fått en beskjeden ansiktsløftning.De kosmetiske endringene er få, men merkbare. Den lave frontstøtfangeren og de nye lyktene gir den et vesentlig mer potent oppsyn. Men de største endringene finner vi i chassiset. Hydragassfjæringen har fått vike plassen for tradisjonelle skrufjærer og støtdempere, samtidig er bakhjulsopphengene nye, mens forhjulsopphengene er modifiserte MGFoppheng. Sammen med hvassere styrerespons er dermed MGTF blitt mer sportslig enn forgjengeren. Det merkes på komforten, TF’en er fastere, og spesielt på dårlig vei har den ikke samme komforten som MGF.

Bremsene er også nye, og nå brukes det 304 mm skiver foran, mens MGF hadde 240 mm skiver. Bremseeffekten er god, men du skal være bestemt for å få ut full bremseeffekt – dette er en sportsbil og krever litt tyngre bremsefot enn en familiebil.

Om veien ned til Aurlandsdalen er fascinerende, er den gamle veien over fjellet til Lærdal like spennende. Været skifter hele tiden, og på vei opp fra Aurland bøtter regnet ned. Heldigvis er det fort gjort å vippe på plass taket, og jeg klatrer i lange kliv opp fra fjorden mens tunge regndråper trommer mot kalesjen. Motoren jobber lett og energisk i motbakkene, og det er ikke noe problem å holde et friskt tempo. Jeg oppdager raskt at farten i svingene skal være moderat. Continental PremiumContact dekk-ene har begrenset våtgrep, og jeg tror faktisk jeg ville gått for 16-tommers felger og Goodyear F1 dekk. Det ville muligens også tatt brodden av understyringstendensene, og gitt en enda mer sportslig karakter. Det tåler TF’en med 136-hesteren.

MGTF er sportslig så det holder, og den liker seg når svingene kommer tett. Vel oppe på fjellet er asfalten igjen tørr. Jeg blir overrasket over hvor godt bremsene og dekkene biter, og jeg kan bremse seint inn mot hårnålene. De brede dekkene krever fortsatt at en er litt følsom med gasspådraget. Går en litt for kvikt og hardt på gassen kommer overstyringen, akkurat passe brått til at en skvetter litt den første gangen, men uproblematisk når en har fått den i kroppen – og vi snakker på ingen måte om breisladd. MGF taklet vinterføre elegant, men jeg er redd MGTF er litt mer nervøs, og MGF var kanskje en bedre balansert bil for de som også vil nyte vinteren toppløs.

Veien ned Horndalen er som skapt for MG’en. Jeg sitter støtt i et for meg perfekt sete, har rattet i presis riktig posisjon, og det er bare smilemuskelen jeg er sliten i når jeg kommer ned til Lærdal. Turen i åpen bil opp langs Lærdalselva er en opplevelse alle burde unne seg. Den ville elva på den ene siden og fjellet enten til høyre eller rett over hodet – denne opplevelsen er ikke forbeholdt MGTF-kjørere.

Dette er kanskje ikke den beste bilen i klassen, men kjøreopplevelsen er ekte. Dette er en bil for de turene hvor veien er viktigere enn målet, og Hol Aurland – Lærdal er veien for de som setter pris på en god veiopplevelse.

MGTF 135:
Motor: 4-sylindret rekkemotor med to overliggende
kamaksler, og fire ventiler pr sylinder. Kompresjon: 10,5:1. Sylindervolum: 1796 ccm. Boring og slaglengde: 80,0 x 89,3 mm. Effekt: 100 kW (136 hk) v/6750 o/min. Dreiemoment: 165 Nm v/5000 o/min.
Transmisjon: Bakhjulsdrift. 5M.
Bremser: Ventilerte skiver foran og skiver bak. ABS.
Dekk: 185/55HR15 foran, 205/50HR15 bak.
Mål: Lengde: 394,3 cm. Bredde: 162,8 cm. Høyde: 126,1 cm. Akselavstand: 237,5 cm. Sporvidde f/b: 140,4/141,0 cm.
Vekter: Egenvekt m/fører: 1180 kg. Tillatt totalvekt: 1320 kg.
Bagasjerom: 210 liter (VDA).
Tankvolum: 50 liter.
Aks. 0 - 100 km/t: 8,8 sek
Toppfart: 205 km/t
Forbruk by: 1,12 l/mil
Forbruk landevei: 0,60 l/mil
Forbruk snitt: 0,79 l/mil
CO2-utslipp: 189 g/km
Pris: kr. 314.900,-
Forbruk i følge 99/100/EU.