Storbritannia Grand Prix blir årets påskeløp i Formel 1. 13. mai 1950 ble det aller første VM-løpet arrangert på den samme banen, Silverstone. Og den gang som nå var et italiensk lag favoritten, selv om det het Alfa Romeo og ikke Ferrari. For sistnevnte lag deltok først senere i sesongen.
Mot Alfaene sto et fransk lag som valgte det motsatte alternativet: Talbot. Med sine 4,5-liters rekkeseksere som ytet 280 hk ved 5000 o/min nådde de bare 270 km/t, men bensingjerrigheten deres gjorde at de med litt flaks kunne gjennomføre et Grand Prix-løp uten et eneste pitstopp, mens Alfa måtte ha minst to.
Kongen til stede De øvrige bilene var påmeldt av små team eller privatkjørere. Sju av dem var av typen Maserati 4 CLT, en 4-sylindret 1500-kubikker på 260 hk og toppfart på 260 km/t. Resten av bilene var engelske ERA og Alta, som var relativt kjønnsløse i dette selskapet, men et verdifullt innslag for hjemmepublikummet, som bl. a. besto av den britiske kongefamilien anført av kongen selv, George VI. Og for en gangs skyld skinte solen over Silverstone.
Godt voksne førere Ikke overraskende dekket Alfa Romeos fire vogner opp alle de fire startposisjonene i første rekke, med lagkapteinen Giuseppe Farina i pole. Farina var på dette tidspunktet 44 år gammel, mens Fagioli som sto ved siden av ham var 52 og nykommeren Fangio i tredje posisjon nærmet seg 39. Fjerdemann i rekka var briten Reg Parnell (39) som fikk kjøre Alfa i akkurat dette løpet, som en gest til publikum. Med andre ord var dette den rene geriatri-avdelingen sammenlignet med dagens F1-stjerner.
Men kjøre bil kunne disse herrene til gagns likevel. Så fort startflagget falt, la Alfa-flærret seg som et gjennomtrengende lydteppe over hele banen, og kobbelet dro i vei. De fire Alfaene holdt en ubrutt merkeprosesjon fra starten og fram til det gjensto åtte runder av løpet, da ventilene i Fangios bil begynte å streike grunnet oljelekkasje. Fangio måtte bryte, men de tre øvrige Alfaene holdt seg på linje fram til mål.
Så det første Formel 1-løpet i VM-sammenheng ble en uspennende oppvisning, hvor de første fem i mål ble tildelt poeng. Disse var som følger:
Annonse
1. Giuseppe Farina, Alfa Romeo, 8 poeng + 1 poeng for raskeste runde.
2. Luigi Fagioli, Alfa Romeo, 6 poeng
3. Reg Parnell, Alfa Romeo, 4 poeng
4. Yves Giraud-Cabantous, Talbot, 3 poeng
5. Louis Rosier, Talbot, 2 poeng.
Alfa-dominans Gjennom de resterende fem løpene i 1950 års Formel 1-sesong fortsatte Alfa Romeo å dominere, men ennå gjensto det åtte år før konstruktør-VM ble innført. Farina slapp aldri ledelsen sammenlagt i fører-VM dette året, og ble mester med 30 poeng foran Fangios 27 og Fagiolis 24.
Avslappet stil Farina ble nummer 4 i VM 1951, toer i 1952 og treer året etter, men i de derpå følgende år ble han innblandet og skadet i flere alvorlige løpsulykker. For ham ble det med den ene verdensmestertittelen i 1950. Men Farina vil også bli husket som selve pioneren på avslappet kjørestilling med sin gode avstand til rattet og armene hvilende på det. Han la hjelmen definitivt på hylla i 1957 etter flere smertefulle comebacks, og begynte som Jaguar- og Alfa Romeo-forhandler i Italia. Dr. Giuseppe Farina omkom i 1966 på vei til Frankrikes Grand Prix, da Lotus-Cortinaen hans skled på isete alpeveier i stor fart og traff en telefonstolpe.
