-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
BMW X5 3.0i
Den velkjente BMW-rekkesekseren gir et imponerende skyv, selv her i X5 hvor den må hanskes med drøyt to tonn. Med flest hester under panseret er det ikke overraskende at tyskeren klokkes inn til klar førsteplass blant de tre konkurrentene i akselerasjonsøvelsen fra null til hundre. Overraskende er det at den viser seg markert raskere enn konkurrentene også fra 40 til 100 og fra 70 til 100.
De tre andre motorvariantene som leveres i X5 byr på vesentlig mer dreiemoment, naturlig nok siden to av dem er V-åttere og den ene er en 3,0-liters common rail-diesel. Alle disse tre motorene leverer et moment på over 400 Nm, mens vi klarer oss med respektable 300 her i vår testbil. Vår 3,0-liters bensinmotor gjør ikke bare X5 til den raskeste av testbilene, den er også den mest stillegående. Ved sjåførbytte under testkjøringen skjedde det to ganger at vi dro i gang startmotoren når motoren allerede gikk på tomgang. Verken BMW X5 eller Volvo XC90 er dimensjonert for kjøring i terrenget. De er ikke tøffe nok hvis vi virkelig snakker "offroad". Konstruksjonen er nok mer styrt av at denne typen biler har et stort marked i USA, og de amerikanske kravene åpner for at biler med høy bakkeklaring og drift på alle fire klassifiseres som terrengbil og dermed oppnår gunstigere avgifter. Mens Volvoen er hovedsakelig forhjulsdrevet, overføres det meste av motorkraften til bakhjulene i BMW X5. Uten de elektroniske hjelpesystemene ville en bakhjulsdrevet bil være vanskelig å kontrollere på glatt føre.
Det elektroniske stabilitetssystemet, som hos BMW heter DSC, sørger for at bremsekraften reguleres på hvert enkelt hjul etter behov, hvis systemet registrerer tendenser til ustabilitet i bilen, for eksempel ved svingkjøring på vått eller glatt underlag. Hvis nødvendig reduseres også motoreffekten for å gjenopprette maksimal stabilitet. Og antispinnsystemet sørger for at bilen "tygger" seg frem på glatte veier. Når elektronikken registrerer at det er lite grep på bakhjulene, fordeles mer drivkraft fremover. Den teoretiske fordelingen er 38 prosent av kraften til forhjulene og 62 prosent til bakhjulene.
Elektronikken arbeider for å begrense hjulspinn og sørger automatisk for at drivkreftene fordeles til det hjulparet som har best grep til enhver tid, gjennom en differensial på mellomakselen. Med en bakkeklaring på 20 cm er det heller ingen problemer med å være "brøytebil" om morgenen når du skal ut av garasjen.
Et annet elektronisk hjelpesystem som BMW benytter i sine modeller, også i X5, kalles CBC, Cornering Brake Control. Under bremsing i sving – som erfarne bilførere unngår fordi de har gjort seg ferdig med bremsingen før svingen – kan bilen få en tendens til overstyring, noe som kan føre til kritiske situasjoner, nettopp for uerfarne sjåfører. CBC loser sjåføren ut av knipen ved å redusere bremsekraften til indre bakhjul slik at bilen beholder retningsstabiliteten.
Den automatiske gearkassen jobber overbevisende mykt og behagelig. Når vi vipper spaken til venstre for å koble inn den manuelle, sekvensielle funksjonen, som hos BMW kalles Steptronic, er det imidlertid noe forvirrende at vi må tenke "omvendt". Her gearer vi opp ved å dytte spaken bakover, og vi gearer ned ved å bevege spaken fremover. I begge de andre testbilene er det omvendt – og den bevegelsen er mer naturlig, selv om vi er klar over at BMW-gearingen er "riktig" i forhold til ordentlige racerbiler. Dette er ikke noe problem hvis vi alltid kjører en og samme bil,men når vi som i en slik test går fra den ene bilen til den andre mange ganger i løpet av en dag, kan det oppstå uheldige situasjoner.
Selv på dette nivået klarer ikke hjulopphenget å kamuflere alle skarpe humper og tverrskjøter, men fjæringen oppleves i det store og hele som meget komfortabel. I kombinasjon med 3,0-literen kan du som tilleggsutstyr få X5 med luftfjæring med nivåregulering på bakakselen. Denne luftfjæringen, som sørger for at bilens høyde er praktisk talt uforandret uavhengig av belastning, er standard sammen med V8-motorene.
Førerplassen i X5 er perfekt.Store ord? I hvert fall er testlaget enige om at det er vanskelig å finne et førermiljø som gir så stor trivsel som her. Delikat,oversiktlig, med lettleste, ryddige instrumenter og med mange muligheter for innstilling av sete og ratt. For oss med lange ben er det en smart løsning at forsetene har trinnløs forlengelse av sitteputen. Samtidig er ikke sitteputen for glatt, selv om vi snakker om skinn. Venstrefoten finner en god fothviler, og midtkonsollen gir akseptabel sidestøtte til høyrebenet. Sidestøtten i ryggen er også god, den beste av de tre konkurrentene. På det sportslige multifunksjonsrattet finner vi knapper for betjening av radio, fartsholder og eventuelt telefon. Solbrillene har sin faste holder i taket, mens det er en koppholder foran og to bak.
Plassen i baksetet er ikke overdådig, men så absolutt akseptabel med en 175 cm lang sjåfør ved rattet. Selv om målebåndet viser at det er X5 som byr på den rommeligste benplassen i baksetet, har ryggen på forsetene en utforming som ikke yter full rettferdighet med tanke på langbente passasjerer bak. At X5 har den smaleste kupéen, har vi liten følelse av i praksis. Det lyse interiøret bidrar til et inntrykk av mye luft og plass. Bagasjerommet er ikke det største i volum, men det har forholdsvis rette sideflater og er lett å utnytte. Baklukeløsningen er helt lik på de tre bilene, med todelt luke hvor den nederste delen svinger ned som et lastebrett i høyde med bagasjegulvet. En innlastingshøyde på drøyt 80 cm er akseptabelt for de fleste.
FØRERPLASS = 10
Vår X5 har et lyst og trivelig førermiljø, med nydelig sittekomfort og god oversikt. Bærer ikke preg av å være den eldste av testbilene.
PLASS = 8
Den trangeste av testbilene i bredden og høyden, og med kortest bagasjerom. Men forskjellene er ikke store i praksis.
KOMFORT = 10
Med fin fjæringskomfort og ikke minst lavt støynivå plasserer X5 seg helt i toppen når det gjelder komfort.
KJØREEGENSKAPER = 9
Fin styrepresisjon og god veikontakt gjør kjøringen til en nytelse. Stabilitetskontrollen retter opp de fleste førerfeil.
YTELSER OG FORBRUK = 9
BMW-motoren er sterkest og har fraspark så det holder. Den er derfor naturlig nok også den tørsteste i testen.
PRIS OG UTSTYR = 8
Klart dyrest av de to med bensinmotor, uten at den har tilsvarende overtak når det gjelder utstyr.
Poengene er kun ment for bruk i denne testen og kan ikke overføres til andre tester.
LES VIDERE:
- Range Rover- Volvo XC90
- Konklusjon
- Priser og tekniske data