Mercedes-Benz C 200 CDI

Til tross for plass og utstyr på plussiden, C-Klasse makter ikke å sjarmere verken ung eller gammel i testlaget.

Publisert Sist oppdatert

Mercedes-Benz C 200

Innledning

Mercedes-Benz C-Klasse i stasjonsvognutgave, eller T for Touring, er med i test for første gang hos oss etter at den kom i ny drakt, mens sedanutgaven fikk bryne seg mot BMW 320 og Lexus IS i fjor sommer, da den var helt fersk.

Førermiljøet er mer tradisjonelt enn hos de tre konkurrentene, men det er oversiktlig – nærmest minimalistisk fordi mange funksjoner er skjult – og mer moderne og ryddig enn i forgjengeren som hadde tildels rotete plassering av hendler, brytere og knapper.

Riktignok tviholder Mercedes på multifunksjonshendelen på venstre side av rattet, en hendel som betjener blinklys, lys og vindusviskere. Dette er en vanesak, men de fleste andre bilprodusenter har splittet funksjonene på to hendler, en på hver side av rattet, noe som virker mer naturlig – for vi har jo to hender…

Det er lett å finne en behagelig og riktig sittestilling, takket være rikelige reguleringsmonn på førersetet, og en bred, god fothviler for venstrefoten. Setene i delskinn gir akseptabel sidestøtte.

Benplassen i baksetet er ikke blant punktene som skaffer plusspoeng i testprotokollen. Derimot er bagasjerommet av de bedre, med god lengde og med størst volum av de fire når bakseteryggen legges ned. Lasterommet er også lett å utnytte effektivt.

CDI-motoren har minst muskler i dette selskapet, men hevder seg godt når det gjelder akselerasjon fra både stillestående og i fart. Til tross for 14 hester mindre enn i Alfa 159, viser de to nesten identiske tall i vår akselerasjonstest. Mercedes henger naturlig nok noe etter BMW i akselerasjon, men er ikke i nærheten av å kunne matche München-produktets meget hyggelig forbruk.

Kjøreegenskapene ligger noe mer i sportslig retning enn hva vi tidligere har vært vant til i CKlasse. Unntak må vi likevel gjøre for styringen. Sammenlignet med de tre konkurrentenes ulike grader av kontant styring, må styringen her i C-Klasse kalles dvask rundt nullpunktet.
Her må det med andre ord dreies mer på rattet før det skjer noe. Bilen fremstår ellers med god kjørekomfort, og med noe lavere støy enn BMW-rivalen.

Vår testbil bekrefter tendensen med tilleggsutstyr for mange tusen kroner, selv om akkurat vår testbil ikke er av de dårligste når det gjelder utstyrsnivå i basisversjon. Likevel er det lagt på utstyr for 131.000 kroner ekstra. Standardutstyret omfatter ESP med tilhengerstabilisering, dekktrykksvarsler, multifunksjonsratt og regnsensor. Ekstrautstyret omfatter blant annet automatgear, cruise control, panoramatak og parkeringssensor.

Med C-Klasse har Mercedes-Benz lagt seg på en designlinje både inn- og utvendig som ikke skiller seg dramatisk fra forgjengeren, for å unngå å støte fra seg eksisterende kunder. Avantgardeutgaven, hvor stjerna er fjernet fra panseret og flyttet ned i grillen, kjennetegnes av en friskere stil enn Elegance-utgaven, og har uten tvil større appell til nye kundegrupper.

FØRERMILJØ 7,5
Mer tradisjonelt. Oversiktlig og relativt enkelt. Multifunksjonshendel er uvant.
PLASS I KUPÉ 7,0
Absolutt på det jevne i dette selskapet.
BAGASJEPLASS 8,0
Rommeligst med bakseteryggen nede. God lengde.
KOMFORT 8,0
Både kjørekomfort og støy av de bedre. OK sittekomfort.
PÅ VEIEN 7,0
Når ikke helt opp her. Dvask styring. "Sport" strammer opp.
MOTORYTELSE 8,0
Svakeste motoren, men marginale forskjeller.
FORBRUK 6,5
Langt fra BMW-nivå. Relativt høyt testforbruk.
SIKKERHET 9,5
Fem NCAP-stjerner betyr vanlig høyt premium-nivå.
PRIS 6,5
Ikke lavpris, akkurat. Full pakke skrur opp prisen.
UTSTYR 7,5
Slett ikke verst basisnivå, men tusenlapper ekstra kreves.
SUM 75,5
Poengene gjelder kun for denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Alfa Romeo 159
- Audi A4- BMW 320
- Konklusjon
- Tekniske data

Powered by Labrador CMS