Chevrolet Epica 2.0 VCDi LT Aut.

En koreansk "amerikaner" hvor kjapp motor og god plass gir plusspoeng, men hvor sittekomfort og kjøreegenskaper trekker i motsatt retning.

Publisert Sist oppdatert

Chevrolet Epica

Innledning


Chevrolet Epica debuterte tidlig i 2006 som etterfølger etter Daewoo Leganza. Selv om Epica har fjernet seg langt fra sin forgjenger, er det mange detaljer som avslører at vi ikke lenger har med en ny konstruksjon å gjøre, for eksempel har rattet bare høyderegulering, ikke lengderegulering. I dag er det uvanlig på dette nivået, også på koreanske biler, og i praksis betyr det at sittestillingen blir et kompromiss – det er vanskelig å finne optimal avstand til både pedaler og ratt.

Ellers gir førersetet akseptabel sittekomfort, selv om sitteputen kunne vært lengre. Det er god sidestøtte i ryggen, noe dårligere lårstøtte, mens venstrefoten finner en bred og god fothviler. Instrumentene og dashbordet har et tradisjonelt, les gammelmodig, utseende hvor hardplasten dominerer. På grunn av materialvalget oppleves førermiljøet som billig, men det er oversiktlig og funksjonelt.

Kjøremessig er Epica den mest typiske "amerikaneren" av de tre, selv om den er bygget i Korea. Fjæring og demping har fått et forholdsvis mykt oppsett, det vil si at komforten er prioritert, mens styringen er noe dvask og følelsesløs. Det mangler med andre ord en del på styreresponsen. Kjøreopplevelsen vinner seg heller ikke når bilen blir provosert på svingete og kuperte veier.

Motoren, den samme som sitter i Captiva, trives godt i kombinasjon med automatisk gearkasse. Den er kjapp og villig, og viser til fulle at den har de største musklene i dette laget.

En detalj som trekker komfortvurderingen ned, er lyddempingen. Ved start og akselerasjon er det en skarp motorlyd som dominerer, men på landeveien er det hjulstøy som er mest fremtredende. På rufsete underlag makter hjulopphenget bare i liten grad å dempe slag og vibrasjoner, men Epica er ikke dårligere enn Avenger på dette punktet.

Et skarpere lydbilde gir likevel et subjektivt inntrykk av mer støy enn hos de to andre, og desibelmåleren bekrefter at lydnivået er høyere ved både 50 og 80 km/t. Under akselerasjon er det bare S60 som ligger på et merkbart lavere støynivå.

På papiret kan Epica vise til et respektabelt bagasjerom med 480 liters volum, men store hjulhus reduserer muligheten for effektiv utnyttelse. Selv om bakseteryggen kan legges ned, er den gjennomgående gulvbredden hele 23 cm smalere enn i Volvo S60. Utstyrsnivået ligger på det jevne, på dette nivået må vi forvente at klimaanlegg, cruise control, korsryggstøtte i førersetet, alufelger, kjørecomputer og ryggesensor er standard. Vi savner som sagt lengderegulering av rattet.

Konklusjonen er at Epica er en "midt-på-treet"-bil hvor støy og førerkomfort trekker helhetsinntrykket ned. Motor og plass er disipliner hvor Epica ligger på høyde med de to konkurrentene.

FØRERMILJØ 5
Mye hardplast. Mangler lengderegulering av rattet. Noe korte sitteputer.
PLASS I KUPÉ 7
Akseptabelt, men ikke enestående. Dårligst takhøyde bak av de tre.
BAGASJEPLASS 8
Upraktisk form på bagasjerommet, men god høyde.
KOMFORT 7
Noe motor- og hjulstøy trekker ned. Bra kjørekomfort på god vei.
PÅ VEIEN 5
Dvask styring og noe upresist gearskift. Følsom for sidevind.
MOTORYTELSE 8
Sterkest og kvikkest av de tre.
FORBRUK 7
Høyest testforbruk på grunn av automatgear, men lavere enn fabrikkens gjennomsnitt.
SIKKERHET 8
Ikke NCAP-testet. Seks kollisjonsputer.
PRIS 7
Midt på treet. Automat drar opp prisen.
UTSTYR 6
På det jevne. Ikke lengderegulering av ratt.
SUM 69
Poengene gjelder kun for denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Dodge Avenger
- Volvo S60
- Konklusjon
- Tekniske data

Powered by Labrador CMS