Mitsubishi Colt

Innledning

Mitsubishi Colt har en utvendig design som til forveksling er lik Jazz. Dashbordet er forholdsvis høyt, interiøret har noe hardplastpreg, spesielt gjelder det midtkonsollen med pastellfargede brytere. A-stolpen er bred, men trekantvinduet foran døra hjelper noe på sikten på skrå fremover.

Førerplassen preges av stor takhøyde, god oversikt og logisk plassering av hendler og brytere. Instrumentklokkene er ikke spesielt tydelige uten instrumentbelysningen på. Hendlene på både høyre og venstre side av rattet er identiske i Colt og Smart, elles er det svært ulike detaljer og løsninger i de to halvsøsknene. Venstrefoten plasseres på en god fothviler, mens høyrebenet ikke finner god sidestøtte.

Bakseteløsningen er meget fleksibel. De to separate baksetene glir på skinner, og hvert sete kan enkelt løftes ut. Dette gir stor frihet til å sjonglere mellom bagasjeplass og benplass i baksetet. Dessuten er Colt den eneste av testbilene som har en forseterygg som kan legges fremover, noe som gir laaaang lastelengde – du kan få med deg et gulvteppe som er 220 cm langt i en bil som måler 387 cm utvendig.

Colt er den sterkeste av testbilene denne gang, det falt seg slik at det ble 1,5-literen som stilte opp mot Hondas 1,4-liter og Smart 1,3-liter. Overtaket i muskelstyrke viser seg først og fremst i form av bedre trekkevne, vi trenger rett og slett ikke flytte gearspaken så ofte for å holde jevn flyt i trafikken. Forskjellen i akselerasjon er bare marginal opp til de to andre testbilene, men når det gjelder forbruk er den sterkeste motoren mest tørst, naturlig nok.

Ikke overraskende opplevde vi kraftige vibrasjoner på vinterveier av typen vaskebrett, men bilen oppfører seg behagelig og fint over større humper. Bilen er retningsstabil, styringen er presis uten at den kan kalles kontant, og gearskiftet er mer presist enn i Smart.

En erfaring rikere ble vi da Colten punkterte underveis. Normalt er det en kurant hendelse, men her fikk vi erfare i praksis hva det vil si at bilfabrikkene skal spare vekt, plass og kostnader (?) ved å sløyfe reservehjulet. I stedet ligger det en skumboks og en 12-volts luftkompressor under bagasjegulvet. I minus 12 grader var vi tvilende til effekten av skumboksen samtidig som vi fant ut at det faktisk bare var en drøy mil til nærmeste Mitsubishi-forhandler som kunne hjelpe oss med nytt dekk. Første tanke var nemlig å skru av hjulet og frakte det til forhandleren med en av de to andre testbilene. Glem det, bilen er nemlig heller ikke utstyrt med jekk – og den eneste av testbilene som hadde både jekk og hjulvinde, viste seg å ha en annen diameter på hjulmutterne...

FØRERMILJØ = 8
Oversiktlig og lyst, men noe plastpreg. Ikke optimal sittestilling.
PLASS/FLEKSIBILITET = 9
Bekvem plass for fire, begrenset bagasjeplass. Meget praktisk og fleksibel bakseteløsning.
KOMFORT = 8
God fjæringskomfort med riktig dekkdimensjon. Lavest støynivå av de fire konkurrentene.
KJØREEGENSKAPER = 8
Letthåndterlig i kritiske situasjoner, stabil på veien og med akseptabel styrerespons.
YTELSER OG FORBRUK = 8
Sterk og kvikk motor i forhold til de to konkurrentene, men også mest tørst.
SIKKERHET = 7
Ikke NCAP-testet ennå. Ikke ESP.
PRIS OG UTSTYR = 7
Dyrest av de tre på grunn av motoren. Burde hatt ESP.

Poengene gjelder kun denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Honda Jazz
- Smart forfour- Konklusjon
- Priser og tekniske data