Toyota Corolla 1.4 Sol

Innledning

Lengre, høyere og med brattere hekk er nye Corolla vesentlig mer europeisk enn forgjengeren. Designen er røffere og hadde det ikke vært for merket i grillen hadde det vært vanskelig å plassere den i Toyotastallen. Også innvendig er designen vesentlig endret i forhold til forgjengeren, blant annet gjennom oppgraderte materialkvaliteter, men også i selve utformingen av instrumenter og betjening.

Førerplassen gir ved første møte et svært positivt inntrykk. Ekstremt ryddig og oversiktlig, samtidig som den gir et påkostet inntrykk. Blant annet takket være bruken av metalldekor på midtkonsollen og rundt bryterne på førerdøren. Den originale radio/CD-spilleren har også kjørecomputer med snittforbruk og snitthastighet, og er forberedt for navigasjonssystem. Den er enkel å betjene og har et oversiktlig tekstvindu. Vår testbil har utstyrsnivå Sol,som blant annet inkluderer automatisk klimaanlegg.

Corolla har et meget pent og ryddig interiør, men har likevel greid å bygge inn mange smårom. Du finner to koppholdere mellom forsetene, og bak dem er det et stort oppbevaringsrom med plass til for eksempel CDer. I lokket, som fungerer som armlene, er det også et rom. Flere i testlaget savner muligheten til å vippe bort lokket slik at det ikke er i veien ved skifting av gear.

Det første en legger merke til når en setter seg inn i Corollaen, er at en sitter høyt. Høyere enn i noen av de tre konkurrentene i denne testen. Likevel er det god takhøyde. Kupébredden er gjennomsnittlig, mens benplassen er noe mindre enn hos konkurrentene. Det virker som om Toyota ikke har fullført førerplassen helt. Foruten ulik avstand til gasspedalen og venstrefotens fothviler, er det for langt fram til rattet.

Når en sitter med normal og behagelig avstand til pedalene når en ikke rattet skikkelig, og sitter en tilstrekkelig nærme rattet, kommer en alt for nær pedalene. Det er underlig at Toyota har spart på en så enkel utstyrsdetalj som teleskopregulering til rattstammen. Hadde det vært mulig å trekke rattet noen centimeter til seg hadde kjørestillingen blitt meget god. Slik det er nå står den ikke til godkjent.

Det er synd, for du sitter godt i Corollas forseter. De gir god støtte under lårene og behagelig sidestøtte til både lår og rygg. Også korsryggstøtten er god. Høyderegulering av førersetet er standard. Toyota har valgt å bruke en hendel som brukes for å “pumpe riktig vinkel på seteryggen. Denne løsningen gir trinnløs regulering av ryggvinkelen og fungerer meget bra.

Corolla har meget god benplass til baksetepassasjerene. Kupébredden er større enn i Almera og Astra, og identisk med Golf. Takhøyden er mindre enn i de to førstnevnte. Det skyldes blant annet at baksetet er høyt, noe som sammen med den store avstanden frem til forseteryggen gir meget god romfølelse. Nå må vi legge til at vi for å nå frem til rattet hadde forsetet litt lengre frem enn normalt.

Av de fire testbilene har Corolla det minste bagasjerommet,og det spørs om de ikke kunne ofret litt benplass i baksetet til fordel for litt større bagasjeromvolum. Baksetet er delt og du vipper frem sitteputen før du legger ned bakseteryggen. På den måten får du flatt bagasjeromgulv. Reservehjulet, i full størrelse, ligger under bagasjeromgulvet, og her er det også plass til varseltrekanten. Bakluken har to innvendige håndtak og lukelåsen styres av sentrallåssystemet. Tanklokkdekselet åpnes som vanlig med en liten spak til venstre for førersetet.

Et av den avtroppende Corollaens sterkeste kort var komforten og spesielt fjæringskomforten. Så lenge du kjører på god veistandard uten hull og skarpe kanter oppleves også nykommeren som meget komfortabel. Den takler de store ujevnhetene pent, men du får inntrykk av at fjæringen ikke er med. Når du kommer fra en av de tre konkurrentene føles det nesten som å kjøre på stylter når du kjører Corolla. Den ruller over ujevnhetene uten å svelge dem. Så lenge det ikke er skarpe kanter eller for brå ujevnheter fungerer det bra. Men på hullete vei og også på kjettingslitt snødekke blir det vesentlig mer ristete enn i både Golf og Astra. På kjettingslitt snødekke opplevde vi flere ganger at ristingen var så kraftig at CD-spilleren ikke hang med.

Ikke en gang når bilen er lastet med mye bagasje “mykner fjæringen slik at den svelger de store ujevnhetene, og baksetepassasjerene klaget over vesentlig mer risting på dårlig vei enn i Astra og Golf. Forskjellen til Golf var så påtagelig at vår fotograf, som brukte Golf som fotobil mens han tok fartsbilder av Almera, Astra og Corolla, ga Corolla et stort minus som fotobil – han hadde nemlig vesentlig flere “ristebilder fra Corolla enn fra Golf.

Hjulopphengene er nye, og bak har Corolla nå langsgående bærearmer med torsjonaksel mellom. Dette er en konstruksjon som normalt gir noe dårligere fjæringskomfort på dårlig vei enn helt uavhengige bakhjulsoppheng. Likevel er nok ikke konstruksjonen hovedgrunnen til Corollas svake fjæringskomfort på dårlig vei, for Golf, Astra og Almera har alle tilnærmet samme bakakselkonstruksjon. Så her er det rom for forbedringer uten de helt store kostnadene. Bedre tilpasning av støtdempere og fjærer vil være virkningsfullt.

Det virker som om også Toyota har tatt elgtesten litt for alvorlig. Den faste fjæringen og dempingen gir nemlig svært god stabilitet i den doble unnamanøveren. Også ved vanlig svingkjøring er Corolla eksemplarisk. Den krenger lite og har en presis styring med god styrerespons og god kontakt med veien. Selv om 1,4-literen ikke er noen kruttønne effektmessig, bidrar den faste fjæringen og dempingen til å gi Corolla en kledelig sportslig karakter.

Bremsene er overbevisende, og selv om de ikke biter like bra som i Golf, har de vesentlig bedre bitt enn både Astra og Almeras bremser. Forskjellen ligger først og fremst i at Corollas og Golfs bremser biter til med en gang du berører bremsepedalen. Det kan være litt uvant når du kommer fra for eksempel Astra, men når du har bremset et par ganger er Corollas bremser imponerende både når det gjelder effekt og dosering.

1,4-liters motor kan virke litt snaut når konkurrentene satser på 1,6-litere. Men Toyotas 1,4-liter med variable ventiltider er en arbeidsvillig motor. Den trives godt på høye turtall, og takket være stille gange oppleves den heller ikke som spesielt støyende når du presser den i for eksempel tredjegear. Ser vi på akselerasjonstallene ser vi at Corolla 1.4 henger med både Astra 1.6 og Golf 1.6 fra 0 til 100 km/t, men den taper seg litt når vi kommer i fart og skal utnytte motoren seigdragningsevne. Ved akselerasjon fra 40 til 100 km/t i tredjegear, og likedan fra 70 til 100 km/t i fjerde- og femtegear henger den ikke helt med 1,6-literne. I vår bakketest merket vi også vesentlig forskjell i trekkraften, og der Astra og Golf kan pines opp i femtegear, må du ned i fjerde for å komme opp med Corolla. Ved normal kjøring oppleves likevel ikke Corolla som slitsomt undermotorisert. Den føles kvikk, du må bare bruke gearspaken litt flittigere og utnytte toppen av 1,4-literens turtallsregister litt mer bevisst. Bare ved forbikjøringer med tungt lastet bil savnet vi litt mer krutt. Men et lavere gear er alltid innen rekkevidde, gearskiftet er nemlig lett og presist.

Bensinforbruket på krevende langkjøring med bagasje havnet på 0,65 l/mil, det er akseptabelt. Opp og ned fjelloverganger er krevende for en 1,4-liter. Corollaen er nemlig ingen lettvekter, den veier faktisk 65 kg mer enn Golf 1.6 og 105 kg mer enn Astra 1.6.

Corolla Sol har et påkostet utstyrsnivå, og vår testbil gir et meget positivt inntrykk. Materialvalg og designen er et betydelig løft i forhold til forgjengeren, og det er tydelig at de har gløttet litt bort på Golf – blant annet har håndtakene over dørene i Corolla nå fått silikondemping. Den pent integrerte radio/CD-spilleren og den nydelige instrumentbelysningen er også detaljer som løfter den nye Corollaen i forhold til mange av konkurrentene og i forhold til forgjengeren.

Sikkerhetsutstyret er også på plass, med blant annet ISO-fix for barneseter og sidekollisjonsputer, men vi savner detaljene som gjør at Corolla virkelig kan kaste skygge over konkurrentene. Hvorfor ikke overgå konkurrentene og tilby hodekollisjonsputer og stabilitetskontroll som standard? Mens den nye Corollaen på enkelte områder virker påkostet er det tydelig at sparekniven er brukt flittig. Det nye bakhjulsopphenget er eksempel på et effektivt sparetiltak, at rattet bare har høyderegulering og ikke kan trekkes nærmere sjåføren er eksempel på sparetiltak vi burde være skånet for i dag. Det hjelper ikke med ABS og førsteklasses kjøreegenskaper hvis en ikke sitter riktig og når frem til rattet. Det er i grunnen merkelig at Toyota tillater at en liten detalj får ødelegge så mye.

FØRERPLASS = 8
Corollas førerplass preges av moderne og enkle linjer, og løftes av enkelte påkostede detaljer. Den får minus for kjørestillingen, vi ønsker bedre plass til venstrebenet og teleskopregulering av rattet må bli standard.
PLASS = 10
I Corolla er plassen i høyden utnyttet godt. Benplassen i baksetet er imponerende, mens bagasjerommet er minst i denne sammenligningen.
KOMFORT = 8
Fast fjæring preger Corollas komfort. På dårlig vei blir det vel mye risting og slag, og vi ønsker også litt bedre flyt over de store ujevnhetene.
KJØREEGENSKAPER = 9
Den faste fjæringen og dempingen er positivt for kjøreegenskapene. Selv på dårlig vei greier den faste fjæringen å takle ujevnhetene. I unnamanøveren er Corolla eksemplarisk, det samme gjelder bremsene.
YTELSER OG FORBRUK = 9
Det kan virke urettferdig å sammenligne en 1,4-liter med 1,6-litere, men Corollas 97-hester har godt fraspark og er i tillegg snill når det gjelder bensinforbruk.
PRIS OG UTSTYR = 10
Den er ikke billigst, men har en meget fornuftig utstyrspakke. Stabilitetskontroll og fireveis regulering av rattet burde vært med på utstyrslisten.

Poengene er kun ment for bruk i denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Nissan Almera
- Opel Astra
- VW Golf
- Konklusjon
- Priser og tekniske data