Daihatsu Sirion 1.3 4WD

Innledning

Daihatsu Sirion gjorde en meget god figur i vår firehjulstrekker sammenligning i fjor. Billig, med liten motor og markedets enkleste firehjulsdriftsystem, karret den seg frem til snøen gikk oppå panseret. Firehjulsdriftsystemet er det samme, men med den nye 1,3-literen er Sirion blitt en skikkelig hissigpropp, noe du ikke kan beskylde Sirion med den tresylindrede 1-literen for å være.

Det er ikke bare i forhold til den billigere Sirion vår testbil er kvikk. Den setter Yaris og Ignis på plass både under akselerasjon og når det gjelder trekkraft. Den firesylindrede rekkemotoren har variable ventiltider etter Toyotas oppskrift, og motoren er sterk over hele turtallsregisteret.

Selv med forholdsvis lang utveksling trives motoren godt ned til 60 km/t i femtegearet. Ved norske landeveishastigheter med mellom 80 og 90 km/t på speedometeret går den uanstrengt og lett i bakkene, og bare i de bratteste kneikene føler en behov for fjerdegearet. Det forklarer også Sirions moderate forbruk, bare 0,01 liter mer på mila enn Yaris er bra. Sirion er den mest sportslige av våre testbiler når det gjelder både karakter, ytelser og kjøreegenskaper. Det straffer seg på noen områder, blant annet når det gjelder komfort.

Fjæringen er fast, og litt større skarpe kanter tar den forholdsvis hardt og med et lydnivå som ikke levner noen tvil om hva hjulopphengene blir utsatt for. Grov asfalt og mindre ujevnheter takler den vesentlig bedre.

Sirion sliter med litt høyt støynivå og viktigste støykilde er motoren. For den som vil ha en bil med sportlig preg, kan det være ok med litt motorlyd, spesielt under akselerasjon, men her tar det overhånd. Det får være måte på hvor mye lyd drivverket skal avgi ved normal jevn kjøring. Når lydene fra hjulopphengene og veien også er godt hørbare, blir lydnivået forholdsvis høyt – nærmere bestemt 5 dBA høyere enn i Ignis og Yaris ved 80 km/t.

Kjøreegenskapene ligger selvsagt også på den sportslige siden, med blant annet en meget presis og kontant styring. Den oppleves nesten som litt nervøs når du kommer fra Ignis og Yaris. Det tar kun kort tid å bli vant til den kvikke styreresponsen, og Sirion er nydelig å lose gjennom svingene.

Det enkle firehjulsdriftsystemet sørger for meget god fremkommelighet, og Daihatsu har valgt en ekstremt stram silikonclutch som sørger for at det skal svært lite til før det skyver på bakhjulene også.

I utgangspunktet har nemlig Sirion forhjulsdrift. Driften til bakhjulene kobles bare inn når det oppstår hastighetsforskjell mellom for- og bakaksel. Ved å velge en stram clutch, har Sirion evne til å overføre mye kraft til bakhjulene samtidig som det skal liten hastighetsforskjell til før det begynner å skyve bak.

Fordelen er at det oppleves som om firehjulsdriften er permanent. Når du drar i gang på is eller snø, opplever du nesten ikke forhjulsspinn. Bakhjulene er så raskt med at Sirion bare skyter fart. På bar vei til du kunne merke at det bryter i drivlinjen ved fullt rattutsalg på bar asfalt. Under ekstremt glatte forhold er ikke dette firehjulsdriftsystemet optimalt. På isbanen opplevde vi at det lett oppsto overstyring når kraften gikk til bakhjulene. I svinger hvor du kan nøye deg med å gå av gassen og gjenopprette balansen i bilen, ville Sirion overstyre kraftig og snurre.

Daihatsuen krever litt ekstra aktsomhet på glatta, og fungerer best hvis du kjører som om den hadde driften på bakhjulene. Det betyr at en clutcher når det overstyrer.

ABS-bremser er standard, og det er ikke noe å utsette på verken bremseeffekt eller bremsefølelse. På holka greide ikke ABSen å holde stabiliteten i Sirion under kraftig oppbremsing og sving, både Yaris og Ignis har bedre stabilitet under oppbremsing.

Biler med stram silikonclutch til å dirigere drivkreftene mellom for- og bakaksel tenderer gjerne til å overstyre når det kjøres litt pågående på glatt føre. Sirion ville ikke bestemme seg helt for hva den skulle. Den kunne understyre kraftig, for så plutselig å gå over til overstyring, og en litt pågående kjørestil på glatt føre krever litt mer erfaring enn de fleste konkurrenter.

Sirion kler pyntelistene i krom og sideskjørtene og de lave støtfangerne og spoileren på bakluken. De store lyktene foran gir ikke det lyset en kanskje forventer. Øverste del av lyktene er nemlig blinklys og hovedlyskasterne er overraskende små. Sirion har merkbart dårligere lys enn de tre konkurrentene.

Fra førerplassen oppleves Sirion som svært lettkjørt. Du sitter høyt i forhold til rattet og dashbordet. Bortsett fra de kraftige C-stolpene, er sikten rundt bilen meget god.

Sittekomforten er god. De sportslige setene gir god støtte sideveis og god støtte til ryggen. Den lange sitteputen gir brukbar lårstøtte. Hadde det vært mulig å løfte sitteputen litt forkant, hadde det vært et pluss. Det er god benplass og god støtte til venstrefoten.

Plassforholdene er ikke overveldende. Bakseteplassen begrenses av at det er trangt til bena under forsetene. Med forsetene i bakerste posisjon er det derfor ikke plass til bena for eventuelle baksetepassasjerer. Bakseteryggen kan enkelt vippes frem slik at du får flatt bagasjeromgulv. Bakluken åpnes enten med hendelen mellom forsetene eller med nøkkelen.

Førermiljøet er oversiktlig, men lyse paneler og sølvfargede instrumentskiver til tross, gir det et billig inntrykk, noe både design og materialkvaliteten sørger for.

Utstyrsnivået er høyt. Sirion har blant annet elektriske vindusheiser både foran og bak, elektrisk regulering og oppvarming av sidespeilene og sentrallås. Setevarmer kan ettermonteres og koster 1.780 kroner, lyktespylere ettermonteres for 2.268 kroner, mens sidekollisjonsputer koster 4.500 kroner og klimaanlegg koster 14.700 kroner.

Dette er bilen for dem som vil ha et kjøretøy med litt sportslig karakter til en overkommelig pris. 102-hesteren har fraspark så det holder og den sportslige karakteren er ikke til å ta feil av.

FØRERPLASS = 9
Litt rotete førermiljø som preges av billige materialer. God sittekomfort og god plass.
PLASS = 8
God plass i forsetet. Men lite plass under forsetene gjør at benplassen bak kan bli litt snau.
KOMFORT = 6
Fjæringskomforten kan ble bedre, men det er først og fremst et meget høyt støynivå som drar ned komforten.
KJØREEGENSKAPER = 7
Sportslig karakter og nydelig kjøreegenskaper på underlag med godt feste. Stabiliteten på glatta kan bli bedre både i svinger og under oppbremsing.
YTELSE OG FORBRUK = 10
Sprek og trekkvillig motor, hva mer kan en vente av 102 hester i en 1,3-liter? Moderat bensinforbruk.
PRIS OG UTSTYR = 8
Priset litt høyt med tanke på at sidekollisjonsputer, klimaanlegg og lyktespylere er spesifisert som ekstrautstyr.

LES VIDERE:
- Suzuki Ignis
- Suzuki Jimny
- Toyota Yaris- Konklusjon
- Priser og tekniske data