Den endelige elgtesten

Først publisert i Bil 11-2007.

Teorien for turen var enkel:

• Svært mange nordmenn har kapable firehjulstrekkere, men kjører bare til butikken.
• Mange drømmer om safari i Afrika, men kjører fortsatt bare til butikken.
• Finnes det en safariopplevelse nærmere enn man tror?

Skogen er din venn

Selvsagt skal vi ikke skjære alle over én åskam. Det finnes mennesker som lever ute i naturen 280 døgn i året – bruker hunden som hodepute og surrer seg inn i løv og bark om det skulle bli for kaldt. Men ikke altfor mange av dem hører til i kategorien bensinhoder.

Inn til norske storbyer står det hver eneste dag en kø av særdeles kapable firehjulstrekkere som knapt nok får lov til å forsøke seg på grusveier. Det var altså på tide å teste ut om du må ha den verste redskapen for å komme deg litt rundt, eller om det faktisk holder med noe langt mer sivilisert.

Frem til utgangen av august var det solgt 17.968 biler med firehjulstrekk, det er nesten hver fjerde bil – faktisk er det ute i skogen det burde stått firehjulstrekkere i kø.

Som man roper i skogen

Finnskogene eller Finnskogen er navnet på et stort, spredt befolket skogområde som strekker seg langs begge sider av riksgrensen mellom Norge og Sverige. Områdene har navn etter de finske immigrantene, såkalte skogfinner, som bosatte seg der på 1500-tallet og 1600-tallet. Disse immigrantene kom i overveiende grad fra området Savolaks i Finland.

Enda mer interessant er at det i området finnes godt over 100 overnattingssteder, fra hotell til gapahuk – med andre ord: noe for alle.

Vår ekspedisjon tar av inn mot Roverud og passerer Svullrya. Rett etter at vi passerer svenskegrensen finner vi målet for helgen, en gapahuk som ligger helt nede ved innsjøen Røgden. Utedo ligger vegg i vegg, bålplassen er klar.

Herfra finnes det flere hundre mil med grus- og skogsbilveier som du kan kjøre på – områdene byr på alt fra ulv og bjørn til elg, tiur og ekorn; det er ingen grunn til ikke å kalle dette for en safari.

Fritt valg

Morgenstemning i gapahuken med egg og bacon stekt over bålet gir en god start på dagen. Deretter ruller vi tilbake til Norge og ned på Svullrya. En stopp utenfor Grue Finnskog Forbruksforening resulterer i at vi kollektivt nesten blir innmeldt i Arbeiderpartiet – vi slipper unna med noen ballonger og full tank. Å velge mellom turens firehjulstrekkere er kanskje ikke like enkelt?

Toyota Hilux Arctic Trucks er en japaner som er inngiftet i en islandsk storfamilie. Arctic Trucks tilbyr de endringene som forvandler den litt kjedelige Hilux til en tøff firehjulstrekker. Forfra er den brautende og gir klar beskjed om at man ikke lar seg stoppe av verken nedblåste trær eller fortauskanter.

Inne i bilen er det bare et par ekstra knapper som minner deg om at du sitter i noe annet enn en vanlig Hilux, helt til du kikker ut og oppdager at du ser ned på de fleste rundt deg i trafikken.

Bilen blir bedre å kjøre, vanskeligere å laste, og øker imaget uten at du vil få plagsomme spørsmål om egen utrustning på grunn av bilvalget. At garantien fra Toyota beholdes også etter ombyggingen, bekrefter kvaliteten på Arctic Trucks’ arbeid.

Suzuki Jimny er en kort og høy bil, med de ulempene det medfører for kjørekomforten på landeveien. Et litt corny utseende reddes av ganske gode proporsjoner og en solid dose sjarm – bilen gjorde absolutt alle i turteamet glade og fikk dem til å vurdere om ikke dette kunne vært noe å ha i bilparken.

Kombinasjonen av lave driftsutgifter, enorm fremkommelighet i terrenget og forholdsvis lav innkjøpspris gjør den til en nummer to-bil som absolutt kan vurderes for deg som vil ha noe annerledes.

Land Rover Defender er veteranen i turlaget. Til tross for at den har fått plasttrekk på dashbordet, varme i frontruta og et ganske normalt friskluftanlegg med kjøling, har man ikke tuklet med tradisjonene. Det sies at det finnes Land Rover-entusiaster som vil ofre en arm eller et bein for å få råd til den nye Defenderen.

Det er kanskje like greit, siden det ikke er plass til lemmer på venstre side av kroppen, i hvert fall ikke om du er over 1,80. Det som gleder er at dieselmotoren sørger for at Defenderen på ingen måte blir en propp i trafikken.

Dette er bilen for deg som har hår under armene, og som ikke er redd for å vise det – uansett om du bare kjører inne i byen bør du investere i fjelljakke og kanskje en kano som du sveiser fast på taket.

Jeep Patriot er den eneste i dette firkløveret som kan kalles "vanlig". Noen vil kjøpe den for det særegne designet, merkenavnet eller fordi den befinner seg i en prisgunstig ende av prisbildet for denne typen biler.

Konkurransen er imidlertid knallhard, og selv med en god motor og en del praktiske løsninger bør man nok spille på villmark og merkets tradisjoner – til tross for at dette ikke først og fremst er en villmarksbil. Til vår type safarikjøring er den imidlertid mer enn vill nok – og kombinert med god komfort ble den bilen for dem som hadde fått nok av hopp og sprett i de tre andre.

Kart og navigasjon

Når det kommer til motorisert ferdsel i utmark er i grunnen reglene ganske klare – det er ikke lov. Det finnes selvsagt unntak, men behovet for å la firehjulstrekkeren din finne tilbake til naturen hører nok likevel ikke til der.

Derimot finnes det en enorm mengde med ordinære veier – og bomveier – der du mot å betale din skjerv for vedlikehold kan kjøre uten å komme i konflikt med noen. Og selvsagt er noe av poenget å parkere bilen, og komme seg ut i naturen.

Gleden av å komme til nye steder og oppleve nye ting skal ikke undervurderes – her har du muligheten uten at det koster skjorta og all verdens tid. Kanskje blir det ikke helt på høyde med en afrikansk safari, men det er neimen ikke langt unna: Vi så ei elgkolle med kalv og hadde et brutalt møte med et ekorn. Dessuten hørte vi fugl, så fisken vake og ble bitt av mygg.

Vi ble imidlertid ikke skremt, og oppfordrer deg til å pakke firehjulstrekkeren for en helgetur i villmarka. Ikke minst har du da endelig muligheten for å slå hardt tilbake mot dem som peker på deg med klimapekefingeren og hevder at du ikke trenger firehjulstrekk.

LES:
- Tekniske data