Fiat Stilo 1.6 Dynamic

Innledning

Det skal være høyt og rommelig nå, noe Fiat også har tatt konsekvensen av. Stilo er vesentlig høyere enn forgjengerne Bravo og Brava og de etablerte konkurrentene i kompaktklassen, men omtrent like høy som nykommerne 307 og Honda Civic. I tillegg er Stilo lenger enn vi er vant til i denne klassen, bare femdørs Civic er lenger. Stilo er for eksempel 5 cm lenger enn 307, drøyt 7 cm lenger enn Corolla, og 8 cm lenger enn Focus. Den er dessuten 5 cm bredere enn Forden og drøyt 2,5 cm bredere enn 307.Akselavstanden er på samme nivå som konkurrentene.

Stilo er imponerende rommelig. Dette skyldes ikke først og fremst god plassutnyttelse, men det faktum at dette er en større bil enn konkurrentene. For at du skal kunne utnytte plassen maksimalt har Fiat utstyrt den med en fiffig bakseteløsning som gjør at du kan velge mellom mye benplass i baksetet eller stort bagasjerom. Blant konkurrentene er det faktisk bare Civic som har mer benplass i baksetet. I forhold til de tre konkurrentene som er med i vår test er Stilo suverent rommeligst. Den har ikke bare god benplass,også bredden i baksetet er god. Men vi snakker fortsatt om en behagelig toseter og en trang treseter der bak. De fleste vil oppdage at de med fordel kan trekke baksetet frem noen cm og forsatt kunne tilby baksetepassasjerene tilstrekkelig benplass. Det kan være greit å ty til den løsningen, bagasjeplassen med baksetet i bakerste posisjon er ikke helt på samme nivå som Focus og 307. Men ved å trekke baksetet forover – du kan faktisk dra det nesten 15 cm forover, øker bagasjevolumet betydelig. Bakseteryggen har regulerbar vinkel, en komfortdetalj for baksetepassasjeren, og ved å stille ryggen brattere kan du også på den måten bidra til å øke bagasjevolumet.

Stilo har nedfellbar bakseterygg, men på grunn av den spesielle seteløsningen er det ikke mulig å vippe fram sitteputen, og seteryggen må derfor legges oppå sitteputen slik at du får en ganske høy terskel til den fremre delen av lasterommet. Det er tydelig at Fiats ingeniører har lagt ned mye arbeid i setearrangementet, som er enkelt å betjene. Andre fikse detaljer er hodestøtter som er felt ned i bakseteryggen, og gardinen som automatisk dras forover når du drar frem baksetet. Baksetepassasjerene har tre hodestøtter og tre trepunktsbelter til rådighet. I midtkonsollen er det koppholder og et lite oppbevaringsrom. Bak på høyre forseterygg er det et bord, og skulle du ha behov for å frakte ekstra lange gjenstander kan høyre forseterygg vippes forover. Ved at baksetet er høyt er sittekomforten god, men sidestøtten er svak, og den midterste plassen er ikke noe godt sted å sitte på lengre turer.

Førerplassen er også velutstyrt og gjennomtenkt, men ikke like vellykket på alle områder. Når det gjelder materialvalg er inntrykket delt. Toppen av dashbordet har en plastkvalitet som gir et veldig robust og påkostet inntrykk, men ellers snakker vi om typisk Fiat-finish. Førerplassen er oversiktlig med tanke på de viktigste funksjonene. Alt du har bruk for mens du kjører er samlet foran deg og er godt merket og logisk i bruk, med ett unntak – bryteren for setevarmen, som sitter på setesokkelen og er vanskelig å nå. Instrumentene er store, men på grunn av mørke tall og markeringer er de vanskelige å lese når du bruker solbriller.

Tekstvinduet for kjørekomputeren er plassert mellom turtelleren og speedometeret. Dette brukes også når du for eksempel skal programmere sentrallåsesystemet. Her kan du velge om du vil låse opp bare førerdøren eller alle dørene ved første trykk på fjernkontrollen. Du kan også velge om du vil at bakdøren skal låses opp sammen med de andre dørene og om dørene skal låses når hastigheten overstiger 20 km/t. Disse funksjonene stiller du normalt inn en gang og de ligger derfor skjult i en undermeny på mode-knappen til venstre for rattet.

Radio med CD-spiller er standard og er integrert i dashbordet. Denne passer godt sammen med klimaanlegget som er plassert under. Også dette er enkelt å betjene og har automatisk temperaturinnstilling. Det er litt spesielt at en bil i denne klassen har separat temperaturinnstilling for høyre og venstre side og luftkvalitetsføler som automatisk kobler inn resirkulering av kupéluften hvis luften utenfor bilen er sterkt forurenset.

Stilo har masse smårom som er praktisk i den daglige bruken av bilen, men det er også lagt til rette for at de i baksetet skal trives. Bakdørene har lommer, det er dessuten lomme bak på førersetet. Bordet og midtarmlenet med koppholder og bord har vi allerede nevnt. Det er også eget leselys for passasjerene i baksetet.

Du sitter høyt i Stilo, selv når du har førersetet i laveste posisjon. Setet er konstruert slik at sitteputens høyde kan reguleres uavhengig av seteryggens høyde, og samtidig som du hever sitteputen trekkes den også bakover slik at den blir kortere. Med sitteputen i laveste posisjon er den veldig lang, og enkelte følte at den tok borti baksiden av leggen. Løsningen er å løfte sitteputen.

Førersetet har regulerbar korsryggstøtte, men allerede før du begynner å stramme den opp er den ganske kraftig. Og strammer du den,føles det som om du ikke kommer skikkelig inn i seteryggen. Så lenge du kjører rett fram føles setet veldig behagelig, med god sidestøtte både til lår og rygg. Men allerede i første sving vil de fleste oppdage at sidestøtten til ryggen er svak, og ekstra svak blir den hvis du har strammet opp korsryggstøtten. Setet fortjener litt kraftigere sidevanger.

Med mange reguleringsmuligheter for førersetet og fireveis regulering av rattet burde alt ligge til rette for en god kjørestilling. Men dessverre innfrir ikke Stilo helt. Rattet kommer nærme nok, men flere hadde gjerne sett at de kunne senke det litt mer, og som i så mange andre biler er plassen til venstrebenet begrenset og det blir lett til at en sitter skjevt. Dette siste problemet oppleves som størst for de som sitter nærme pedalene.

Stilo oppleves ikke som noen sportslig bil, verken kjørestilling eller utstyrsnivå tipper i den retning. Og heller ikke på veien er den italienske sportsligheten påtrengende. I forhold til de tre konkurrentene vi har plukket ut til denne testen er faktisk dette den bilen som er satt opp med mest vekt på komfort. Stilo er ingen lettvekter. Selv om den bare er 5 kg tyngre enn Corolla 1.4 føles den tung på veien.

På motorveien er det er lett å oppfatte den som en mellomklassebil, og den mangler den snertne oppførselen du forventer i en kompaktklassebil. For langturkomforten på gode veier lover dette veldig godt og Stilo er både komfortabel og stabil. Men straks vi kommer på mer svingete veier passer denne karakteren mindre godt. Stilo krenger klart mer enn de tre testkonkurrentene. Den understyrer også mye tidligere og antyder tydelig at den ikke har noen ambisjoner i sportslig retning. Dette er litt utypisk Fiat, de har som regel markert seg med biler med sportslig karakter og særpreg på dette området. Men ikke denne gang, og når det gjelder kjøreegenskaper skuffer faktisk Stilo litt.

Det skyldes ikke bare fjæring og demping, men i like stor grad en den elektrohydrauliske servostyringen. Styringen er lett og ufølsom og gir dårlig kontakt med veien. Så lett at det virker overflødig med City-funksjonen som er standard på Stilo. Den skal gi ekstra lett styring og er beregnet for bruk ved trange parkeringer og manøvrering i lav hastighet. City-funksjonen henger med helt opp til 70 km/t, i høyere hastigheter er Stilos styring styrt av hastigheten og skal bli tyngre ved høyere hastighet. For norske hastigheter er styringen for lett, noe som gjør Stilo krevende ved rask svingkjøring, og vi er ikke helt sikre på at denne styringen er velegnet for vinterkjøring. Til tross for den komfortable fjæringskarakteren, er ikke fjæringskomforten imponerende. Asfaltkanter og hull slår ganske hardt og du hører slagene i hjulopphengene. Når vi treffer skarpe små ujevnheter i en sving drar Stilo tydelig utover i svingen, og stabiliteten er slett ikke slik vi hadde forventet. Noe av forklaringen på dette ligger i Stilos nye hjuloppheng.

Fiat har i likhet med mange andre gått bort fra uavhengig bakhjulsoppheng og har et oppheng med langsgående bærearmer som er forbundet med en torsjonaksel.

Den nye Fiaten har overraskende mye støy fra forhjulene, og støyen er der også ved kjøring på slett asfalt. Støynivået er nokså jevnt ved lave hastigheter, men ved 80 km/t er forskjellen fra slett til grov asfalt veldig stor og på langkjøring oppleves lydnivået som sjenerende. Motorstøy er ikke noe problem, unntatt når du lar turtellernåla danse opp til 6000-merket. Fiats 1,6-liter er ikke den kraftigste i dette selskapet. Spesielt på lave turtall er det lite å hente, og skal du ha litt akselerasjonsoverskudd må du finne deg i å vippe turtellernåla opp mot 4000-merket. Trekkraften er akseptabel på lave turtall, men når du kommer opp i fart er Stilo merkbart mer sedat enn konkurrentene og du må ty til fjerdeog tredjegear oftere enn i de tre testkonkurrentene. Holder du derimot motoren i ånde med turtall godt over 4000-merket henger Stilo godt med.

På et område er Stilo vinner – den har desidert mest sikkerhetsutstyr i denne klassen. Vi savner bare ESP så hadde pakken vært komplett. Åtte kollisjonsputer, full pakke når det gjelder sikkerhetsbelter og hodestøtter og ISO-fix, pluss en omfattende pakke luksusutstyr gjør Stilo til en aktuell utfordrer i denne klassen. Og at den har god plass er heller ikke noe minus.

FØRERPLASS = 9
Stilo har en oversiktlig og velutstyrt førerplass. Førersetet har mange innstillingsmuligheter og rattet har fireveis regulering. Lite plass til venstrebenet frarøver den 1 poeng.
PLASS = 10
Stilo konkurrer med Civic om å være størst i klasse og scorer på god bakseteplass og mulighet for justering av bagasjeromvolumet.
KOMFORT = 8
Fjæringskomforten holder ikke helt mål på dårlig vei, og den påtrengende romlestøyen fra forhjulene drar ned komforten.
KJØREEGENSKAPER = 7
Stilo har nydelige bremser, og greier seg bra i unnamanøveren. Men styringen gir dårlig kontakt med veien og den understyrer tidligere enn konkurrentene i denne testen.
YTELSER OG FORBRUK = 8
Fiats 1,6-liter krever mer turtall enn konkurrentene for å gi bra fraspark, og trekkraften i femtegearet er klart dårligst. Bensinforbruket er høyere enn for konkurrentene.
PRIS OG UTSTYR = 10
Masse utstyr og konkurransedyktig pris gjør Stilo til et godt kjøp. Andrehåndsverdien kan være en usikkerhetsfaktor, men importøren gir 5 års garanti på innbytteverdi.

Poengene er kun ment for bruk i denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Ford Focus
- Peugeot 307
- Toyota Corolla
- Konklusjon
- Priser og tekniske data