-
Møller Bil Outlet Alnabru:
Salgssjef Bruktbil
-
Werksta Kristiansand:
Billakkerer
-
Volvo Car Fornebu:
Leder Servicemarked
-
Volvo Car Stor-Oslo:
Fleet Manager
-
Mekonomen Company Bilverksted AS:
Avdelingsleder
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger TopUsed
-
Møller Bil Stavanger:
Takserer
-
RSA Import:
Salgs- og markeds-koordinator
-
Team Verksted AS:
Delelager/kundemottak
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Selger nye lastebiler på Østlandet
-
Møller Bil Skadesenter Ryen:
Bilskadereparatør
-
Werksta Kristiansand:
Teamleder Karosseri
-
Bilservice AS:
Bilmekanikere
-
Albjerk Bil Drammen AS:
Salgssjef
-
Mobile Kjeller AS:
Servicemarkedssjef
-
Man Truck & Bus Norge AS:
Key Account Manager Customer Service
-
Bilia Norge AS:
Innkjøpsansvarlig
-
Møller Bil Oslo Vest:
Salgs- og Markedssjef Audi
-
Robert Bosch AS:
Teknisk Support
-
RN Nordic:
Head of Sales
-
Møller Bil Gjøvik:
Bilmekaniker
-
Toyota Østfold AS:
Salgskonsulent
-
RSA BIL Forus:
Bilselger Nye og Brukte biler
-
Bilia Norge AS:
Salgsdirektør Fleet
-
Team Verksted AS:
Mekaniker
-
Herøy Bil & Maskin AS:
Bilmekaniker
-
Bilforlaget AS:
Journalister/Reporter
Når utseende teller
Det er ikke noen tvil om at Ford Fiesta er den bilen som fremstår som den kuleste av disse tre småbilene.
Den er på mange måter en klassisk småbil, som har fått en design som rammer inn tradisjonelle designløsninger.
Den fremstår nok som den av deltagerne i testen som er «mest bil» av de tre. Uten å ha gjennomført noen sosiologisk analyse, er den nok også den bilen som gir mest status for den som er opptatt av den slags.
Honda Jazz er overraskende lik forgjengeren. Den fremstår som litt mer høyreist enn de to andre. Bilen bærer preg av å ha fått sin design først og fremst ut fra funksjon, og ikke nødvendigvis for å vinne priser.
Når det er sagt, er det en design som trolig går rett hjem hos en del av denne klassens bilkjøpere – trygt og ikke kontroversielt.
Det samme må kunne sies om Hyundai i20. Den har i grunnen ingenting ved seg som gjør at den skremmer noen bort fra å kjøpe den.
Det kan selvsagt være farlig fordi den da heller ikke appellerer til det emosjonelle, men dette er nok en bil som først og fremst velges med fornuftsdelen av hjernen. Den har et svært europeisk designuttrykk, og fremstår som moderne.
Les vårt førsteinntrykk av Hyundai i20 her
Ulik filosofi
Designmessig skiller de tre bilene seg godt fra hverandre innvendig. Fiesta har også her fått en frisk og moderne design med bred appell.
Vår testbil har i tillegg den høyeste utstyrspakka, Titanium. Det bidrar til å understreke kvalitetsfølelsen som preger hele rekken av nye Ford-modeller.
Plasten som er brukt innvendig er myk, og ting virker godt skrudd sammen. Instrumentene er lettleste, og knapper og hendler sitter ergonomisk riktig, noe som gjør at man lett finner seg til rette.
Når det kommer til fikse, fleksible løsninger for seter og andre ting, er det imidlertid lite som tyder på at Fiesta har tatt mange steg.
Men det som utvendig er en moderne design, går utover den innvendige plassen. Fiesta har desidert dårligst takhøyde i baksetet. Til gjengjeld er forsetene testens klart beste.
Honda har i mange år gått for å være en av de mest europeiske japanerne. Da Jazz ble introdusert i 2001, var den med på å starte en bølge med små flerbruksbiler, og viste vei med fikse løsninger for baksetene.
Du kan for eksempel vippe sitteputa i baksetet opp mot seteryggen. Da får du 128 centimeter fra gulv til tak – det betyr at du kan frakte juletreet stående. Måten bilen er innredet på gjør også at du får en opplevelse av mye plass.
Les hva vi skrev om Honda Jazz som nykommer sommeren 2008:
Det som er litt rart med Honda Jazz er at bilen virker litt gammeldags, til tross for at den er helt ny. Interiøret har mer hard plast enn de to andre, og selv om det er funksjonelt, holder det ikke helt følge.
Dessuten er Jazz den eneste bilen der den lengste i testteamet ikke får setet langt nok bak. På plussiden noterer vi at den litt oppreiste sittestillingen, bidrar til at det er lett å komme ut av og inn i bilen og at de fleksible seteløsningene gir store mengder plass.
Det er ikke mye luksusfølelse i Hyundai i20 – snarere nøkternt. Men dette uten at det på noen måte føles spartansk. Det vil si – vi kjørte den laveste utstyrsvarianten av i20.
Det betyr blant annet at det ikke er fjernåpning av dørlåsene. Det er altså sentrallås, men du må bruke nøkkelen. Akkurat den lille detaljen sender deg plutselig fem år tilbake.
Ser du bort fra dette, har i20 alt du trenger i en småbil. Utstyrsnivået er godt, ja ut fra prisen er det over forventningene. Den har testens nest beste seter, med bra lårstøtte, selv om vi nok kunne tenkt oss litt bedre sidestøtte.
Materialene som er brukt inne i i20, bidrar til å fjerne alle tidligere motforestillinger mot koreanske biler – og er nok en bekreftelse på at Hyundai er på vei i riktig retning.
LES OGSÅ:
Del 1: Småbiler med ambisjoner