Golf mot Golf

Først publisert i Bil 1 - 2009.

Folk flest har problemer med å se at det er den nye Golfen som kommer kjørende. Når nykommeren står ved siden av sin forgjenger, er det lettere å se at lyktene både foran og bak har fått ny fasong, og at bilens skulderlinje er blitt mer markert.

Fronten og panseret er noe mer rettlinjet – men forskjellene er marginale. De utvendige mål på karosseriplatene er ikke helt identiske, bare nesten. Når vi legger på målebåndet finner vi at det skiller en centimeter eller to på dørbredden, og tilsvarende på C-stolpene.

Vekjent

At Volkswagens designere ikke har jobbet seg i hjel med den nye Golfen, er også interiøret et bevis på – blant annet fordi flere detaljer er lånt fra Passat CC, blant annet rattet, de runde instrumentene og styringspanelet for klimaanlegget.

Satt på spissen kan en eier av Golf V sette seg inn i Golf VI med bind for øynene og finne alle brytere og funksjoner uten å nøle. Men rett skal være rett, interiøret har så absolutt fått mer moderne utseende, både i utforming og materialvalg.

Den åpenbare forskjellen i interiøret er at det har blitt et skikkelig dørhåndtak på førerdøren, og dermed ble det mulig å flytte knappene for vindusheisene og reguleringen av de utvendige speilene høyere opp, altså nærmere vinduet.

Den nye utformingen av dørhåndtaket gjør også at det er lettere å nå bort til håndtaket når døren skal lukkes. En annen synlig forskjell på førerplassen er at det blå instrumentlyset nå er en saga blott, og takk for det.

SE STORE BILDER AV BILENE

Bedre støykomfort

Det har ikke skjedd noen endring når det gjelder plassforholdene, verken i kupéen eller bagasjeavdelingen – bortsett fra at vi måler 2 cm lavere takhøyde i nykommerens forsete.

Dette samsvarer med at det skiller 3 cm mellom gammel og ny bil i fabrikkens utvendige høydemål, men av en eller annen grunn har ikke innvendig høyde i baksetet endret seg. Tre personer har akseptabel komfort i baksetet, men de sitter ikke mer bekvemt i den nye enn i den gamle.

Når vi underveis i testen skifter hyppig mellom de to bilene, er fremskrittet meget hørbart. Støybildet er ikke bare mer behagelig i den nye, men desibelmåleren bekrefter at det skiller to desibel ved normale landeveishastigheter.

Dette er i og for seg knapt hørbart, men den store forskjellen ligger i at romlestøyen, som er så fremtredende i forrige generasjon, nå i praksis er helt borte – en type støy som er mest hørbar på typisk norsk, grov asfalt.

Støymåleren viser en reduksjon på hele 7 desibel når vi kjører "gamlefar" fra grov asfalt over på finere asfalt. Også nykommeren er følsom for grov asfalt, men her er ikke forskjellen så stor.

Apropos støy, det er et paradoks at den gamle – som har høyest støynivå – faktisk har doble dørpakninger rundt dørene (det vil si gummipakninger både i dørkarmene og på dørene), mens den nye bare har doble pakninger i over- og underkant av dørene.

Derimot ligger noe av hemmeligheten med lavere støy i den nye Golfen at den har bedre isolasjon mot motorrommet og at det er tykkere glass i sidevinduene.

Solide kjøreegenskaper

Det er det påkostede bakhjulsopphenget på forrige generasjon, av såkalt multilink-konstruksjon, som er en av årsakene til støyen. På den nye Golfen er det valgt en modifisert utgave av hjulopphenget, og støyen er altså merkbart redusert uten at det har gått på bekostning av verken kjøreegenskapene eller kjørekomforten – i hvert fall er det ikke mulig å kjenne forskjell ved verken "normal" eller friskere landeveiskjøring.

Styringen er like velbalansert og presis som før – men vi gjentar det vi har sagt i tidligere tester: Den når ikke helt opp til nivået hos Ford Focus. Hjulopphenget svelger elegant unna det meste av dårlig, norsk asfalt og annet ujevnt underlag.

SE STORE BILDER AV BILENE

Common rail

Det er minste dieselvariant som sitter under panseret på våre testbiler denne gang. Hos nykommeren er det "common rail" som gjelder, og den har 110 hester, mens utgående modell også har den utgående motoren av pumpedyse-typen.

Selv om den nyeste har fem hester mer, gir ikke det seg utslag i våre målinger. Nykommeren var ørlite tregere i akselerasjonsøvelsene, men dette skyldes at vår testbil var så ny at motoren ikke hadde gått seg til ennå.

Den nye og den gamle (sistnevnte i BlueMotion-utførelse) har for øvrig helt likt forbruk ved blandet kjøring. Begge motorene er kombinert med femtrinns manuell gearkasse.

Når det gjelder sikkerhet kan vel ikke nye Golf sies å flytte grenser, men den har løftet seg fra forgjengeren på to punkter. Nå er antall kollisjonsputer oppe i syv, ved at en pute på 18 liter beskytter sjåførens knær.

Som tilleggsutstyr er det også mulig å få sidekollisjonsputer i baksetet (2600 kroner). Dessuten har forsetene fått innebygd beskyttelse mot whiplash-skader.

Utstyr

I standardutgave er det ikke vesensforskjell på utstyrsnivået i den gamle og den nye bilen, men antall høyttalere er fordoblet, fra fire til åtte. Vi har nevnt sikkerheten, og ellers utmerker den nye Golfen seg med at den kan leveres med utstyr som normal bare finnes på dyrere biler – men det koster.

Vår testbil er for eksempel utstyrt med parkeringsassistent (som automatisk måler opp p-plassen og lukeparkerer bilen uten at du trenger å røre rattet). Prisen er 5750 kroner. Multifunksjonsrattet koster 4500 kroner, og du kan få adaptivt understell (DCC) for 8300 kroner.

En detalj som er verdt å nevne er at begge våre testbiler har uvanlig stor misvisning på speedometeret. Selv om hjulenes rulleomkrets ligger godt innenfor godkjente grenser på begge bilene, er misvisningen henholdsvis 4 og 5 km/t ved 50 km/t.

Familiebil-ikonet Golf i ny drakt har altså løftet seg med hensyn til sikkerhet, komfort og utstyr, og har sånn sett tatt igjen forspranget som mange av konkurrentene hadde skaffet seg gjennom nye utgaver i løpet av Golfens femte generasjon.

SE STORE BILDER AV BILENE

(generasjon fem, 2008-mod., i parentes)

LES VIDERE:
- Tekniske data