Renault Mégane

Innledning

Mégane er den første modellen på en helt ny plattform som blir felles for Renault og Nissan, og som også blir utgangspunkt for neste generasjon Almera. Den nye plattformen sørger for at andre generasjon Mégane har vesentlig større akselavstand og sporvidde enn forgjengere. Bare femdørs Civic har lengre akselavstand i denne klassen, men forskjellen til de nærmeste konkurrentene er små, og Mégane har bare 1,7 og 1,9 cm lengre akselavstand enn 307 og Astra. Sporvidden er heller ikke unormal og bare nesten identisk med 307s.

Renault har valgt relativt enkle tekniske løsninger når det gjelder hjuloppheng. Foran brukes fjærben i kombinasjon med triangelformede bærearmer og krengningsstabilisator, mens det bak sitter langsgående bærearmer forbundet med en torsjonsaksel, fjæring og demping kontrolleres av korte skrufjærer og skråstilte støtdempere. I likhet med de fleste bilene som lanseres nå har også Mégane elektrisk styreservo med elektronisk styring som blant annet tar hensyn til hastigheten når servovirkningen skal justeres.

Vår testbil er en femdørs 1.6 Authentique Comfort med den nye motoren med variable ventiltider og forholdsvis høy trimmingsgrad, men Mégane leveres også med 1,4- og 2-liters bensinmotorer, samt 1,5- og 1,9-liters dieselmotorer. For den som vektlegger lavt forbruk er faktisk 1.5 CDi-motoren et godt alternativ til 1,6-literen. Den er riktignok ikke like kvikk som 1,6-literen med bensin, men har meget god trekkraft - og pristillegget er beskjedne 4.000 kroner.

Form og funksjon går som regel hånd i hånd, det gjør det også når det gjelder nye Mégane. Selv om de utvendige målene tilsier at alt skulle ligge til rette for god plassutnyttelse med tanke på både passasjer og bagasjeplass har designerne gjort grep som har redusert muligheten til å gjøre denne bilen til en av de rommeligste i klassen. Foran er alt som forventet, og fra forsetene oppleves Mégane som ganske så rommelig. Sjåføren har god plass, kupébredden er god, og benplassen bedre enn i både Astra og 307.

Det er når vi flytter oss til baksetet at vi merker hvor lite plass Mégane har. Avstanden mellom for- og baksete er riktignok på nivå med den i 307 når det sitter en 175 cm lang sjåfør ved rattet. Men du sitter lavere i Mégane, og avstanden mellom bakdørens fremre dørstolpe og setet er mindre, slik at du effektivt sett har både mindre benplass å rutte med når du sitter i bilen, samtidig som inn- og utstigningen er trangere. Bredden i baksetet er det ikke noe å utsette på, og takhøyden er meget god. På femdørs Mégane er dessuten bakdøråpningen trukket godt bakover slik at det er god hodehøyde ved inn- og utstigning, akkurat som i Astra og 307.

Det er først og fremst bagasjeplassen som straffes av den spenstige designen. Den steile bakruten står relativt langt fremme og overhenget bak er veldig kort.Bagasjerommet har et relativt hyggelig gulvareal, men mindre enn både Astra og 307. Men det er først når du lukker bakluken at bagasjerommet krymper skikkelig. Bakluken skråner kraftig, og i tillegg tar mekanismen for vindusviskeren mye plass. Mens det er plass til tre voksne kofferter i Astra og 307, to i bunn og en stor på toppen, fikk vi bare to av koffertene inn i Mégane, den øverste fikk ikke plass.

Mégane har en tradisjonell bakseteløsning – du vipper sitteputen opp mot forseteryggen og legger så seteryggen ned slik at du får flatt gulv. For å få lagt ned baksetet må sjåfører som er mer 175 cm lange belage seg på å måtte gi bort litt plass, baksetet tar for mye plass til at du får skjøvet forsetene tilstrekkelig langt bak. Baksetearrangementet i seg selv fungerer bra. Blant annet er hodestøttene konstruert slik at de legges nedover seteryggen og må ikke fjernes. Sitteputen har derimot en vinglete konstruksjon.

Førerplassen i nykommeren er nøktern, men velutstyrt, og har vesentlig bedre ergonomi enn den avtroppende Mégane. Fireveis regulering av rattet og høydejustering av førersetet sørger for at de fleste vil finne en god kjørestilling enten du liker å sitte høyt eller tett mot bakken. Sittekomforten er god, blant annet fordi setene i vår femdørs testbil har myk og behagelig stopp, samtidig som både lår og rygg har god sidestøtte og det er god støtte under lårene. Eneste minus er svak støtte til korsryggen. Biler med utstyrsnivå Dynamique har regulerbar korsryggstøtte som standard.

Vår testbil har litt høyere utstyrsnivå enn standard, blant annet automatisk i stedet for manuelt klimaanlegg. Det automatiske klimaanlegget er enkelt å betjene og regulerer temperaturen bra. Varmeeffekten er det heller ikke noe å si på, men som mange andre biler har også nye Mégane defrosterdysene sentrert midt på dashbordet og defrosterfunksjonen er derfor ikke optimal ut til sidene.

I likhet med Laguna kommer Mégane med kort i stedet for nøkkel. En grei løsning, men ikke spesielt mer praktisk enn en nøkkel. Særlig på grunn av at fjernbetjeningen for sentrallåsen er dårlig markert og du er aldri sikker på om du traff "lås" eller "lås opp". Ellers har alle betjeninger på dashbordet logisk plassering og merking. Vindusviskerfunksjonene er samlet på høyre hendel på rattet og du kan regulere regnfølerens følsomhet i fire nivåer. Bakrute- viskeren går på automatisk når du legger inn revers og har frontviskerne på. I hastigheter under 80 km/t har bakruteviskeren intervall, over går den konstant.

Renaults interiørdesignere har vært oppfinnsomme, blant annet har de laget et rom i gulvet foran hvert av forsetene. Her er det plass til bildokumentene og småkrams. I tillegg er det store rom i dørene og i konsollen mellom setene, samt et stort hanskerom med kjøling. Foran gearspaken er det et lite rom som går sammen med to koppholdere. Men vi savner likevel flere smårom og plassen under håndbrekket kunne vært bedre utnyttet. Håndbrekket har fått en litt for spesiell design og er lite brukervennlig. Blant annet er det vanskelig å få god kraft på det på grunn av at det sitter lavt, er kort og sitter foran den høye konsollen mellom setene. Som nødbrems har den derfor vesentlig dårligere funksjonalitet enn et tradisjonelt håndbrekk, og på grunn av plasseringen av utløserknappen er Mégane uegnet for øvelseskjøring.

Den nye 1,6-literen er frisk, og når vår testbil ikke helt innfrir fabrikkens estimat når det gjelder akselerasjon til 100 km/t, tilskriver vi det en relativt beskjeden kilometerstand – 1200 km. Motoren går lett og uanstrengt på alle turtall. Trekkraften i de ulike gearene er god, uten at den utmerker seg. Den hamler ikke helt opp med Astra når det gjelder akselerasjon i gearene, men holder unna for 307. Bensinforbruket er gunstig og blir nok lavere når motoren blir innkjørt. Renault har lagt stor vekt på luftmotstandsreduserende tiltak, blant annet er hele undersiden av bakhjulsopphengene dekket av deksler,og fronten er godt tettet.

Under panseret er det også tettet godt igjen. Blant annet fører det til at det er vanskelig å komme til for bytte av lyspærer, det er mulig å få det til med litt smidighet og slanke hender og armer, og heller ikke batteriet er spesielt lett tilgjengelig under plastdekselet sitt.

Mégane har elektrisk styreservo. En av fordelene med denne løsningen er at en enkelt kan få servovirkning tilpasset hastighet og andre parametere. Sånn sett fungerer Méganes styring meget godt. Den er lett i lave hastigheter, og sammen med god svingradius er derfor manøvreringen i forbindelse med parkering meget enkel. Samtidig er styringen tung slik at stabiliteten ved høye hastigheter også er meget god. Styreresponsen er også overbevisende – vi kjørte denne testen på piggfrie vinterdekk, og Mégane har styrerespons som vi normalt bare forventer på sommerdekk. Eneste minus med styringen er den litt kraftige selvopprettingen i hastigheter over 70 km/t. Ligger du i en lang sving med lite rattutslag og må korrigere kursen underveis, vil du oppdage at det er lettere å rette opp enn det er å svinge, og det er derfor lett for at det blir litt vinglete kjøring før en får vent seg til forskjellen i belastning.

Kjøreegenskapene på slett vei er nydelige, og brå unnamanøvre og svinger takler Mégane meget godt. Fjæringen er fast, samtidig som den takler ujevnheter forholdsvis mykt, i hvert fall de store. De mindre og skarpe ujevnhetene kan slå litt, og blir de kombinert med sving kan du oppleve at bilen stepper litt sideveis, men uten at det oppleves som noe problem.

Elektronisk styrt bremsekraftforsterker sammen med ABS er standard i alle Mégane. Noe som skal redusere bremselengden ved panikkbremsing. Likevel imponerte ikke Mégane, og ble slått med en meter bremselengde av 307. Mégane kan leveres med Xenon-lys, men også standardlyskasterne gir meget godt lys. Nærlyset er fyldig og har god spredning, også fjernlysene har god rekkevidde og bra spredning, men overdøves litt ved at lyset rett foran bilen blir litt for kraftig.

Renault legger ikke skjul på at de tar sikte på fem stjerner i Euro-NCAPs kollisjonstester. Karosseriet er utviklet spesielt kraftig med tanke på kollisjonssikkerhet og det er heller ikke spart på sikkerhetsutstyret. Vår testbil har åtte kollisjonsputer, mens tredørs-modellene har ti kollisjonsputer. I tredørs Mégane har hvert forsete en kollisjonspute i sitteputen. Denne skal hindre at personer som sitter i forsetene ikke skal skli under sikkerhetsbeltene.

Mens første generasjon Mégane var langt fra stillegående, og tildels bød på svært god lydkontakt med veien, er den nye modellen meget stillegående både når det gjelder hjulstøy og motor- og vindstøy. Sammen med god sittekomfort og bra fjæringskomfort, i det minste når veistandarden er god, gjør dette Mégane til en av de mest komfortable bilene i klassen. Men i likhet med Astra og 307 kan fjæring og demping på dårlig vei bli bedre, det har en tendens til å bli litt for mye risting, og vi savner en litt behageligere flyt over ujevnhetene.

Mégane er dristig. Det er det ikke bare designen som sørger for, den har også enkelte mindre praktiske løsninger som resultat, blant annet begrenset plass. Det i seg selv er dristig i et segment hvor plassutnyttelse og praktiske bruksegenskaper tradisjonelt har vært et viktig tema. Mégane har likevel sterke kort på hånden, blant annet høyt sikkerhetsnivå, god komfort, og mye utstyr. Men utstyrsnivået kunne vært enda høyere, for eksempel kunne elektronisk stabilitetskontroll vært standard. Vil du ha litt mer spenstig interiør må du opp på utstyrsnivå Dynamique, det øker prisen med 10.000 kroner og du får da aluminiumsfelger som standard. Stabilitetskontroll koster til sammenligning 9.900 kroner!

FØRERPLASS = 10
Mégane har en velutstyrt og praktisk førerplass med god komfort og høy sikkerhet.
PLASS = 7
Den dristige designen straffer seg i form av dårlig bakseteog bagasjeplass.
KOMFORT = 10
Renault har dempet støyen fra hjul og hjuloppheng meget godt. Men fjæringskomforten kan bli bedre.
KJØREEGENSKAPER = 10
Kjøreegenskapene er overbevisende, men den elektriske styreservoen kan bli bedre.
YTELSER OG FORBRUK = 10
Den nye 1,6-literen er nøysom med drivstoffet og trekk- og akselerasjonsvillig.
PRIS OG UTSTYR = 9
Mégane Authentique Comfort har et høyt utstyrsnivå, men noe sikkerhetsutstyr mangler.

Poengene er kun ment for bruk i denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Peugeot 307
- Opel Astra
- Konklusjon
- Priser og tekniske data