Nissan Almera Tino 1.8 Ambience

Innledning

Tino er føles tung til japansk bil i denne klassen å være, og følelsen lyver ikke, ikke en gang Zafira greier å matche Tinos egenvekt. Nissan har virkelig anstrengt seg for å gi Tino alle flerbruksbilens fordeler. Førerplassen er praktisk, rommelig og har en ergonomi som passer de fleste meget godt.

Ved første øyekast kan førermiljøet virke litt rotete, blant annet kan instrumenteringen virke litt overlesset med mange instrumenter og varselsymboler. Men du venner deg raskt til dette og etter et par dager fungerer førerplassen meget godt.

Sikten preges av det høye dashbordet og du ser ikke bakken før 3,65 meter foran Tino, mens du bakover ser bakken etter 8,9 meter. En av grunnene til at det er lett å falle for Tino, er at den er usedvanlig praktisk innredet med mange rom i ulike størrelser. Her er det et rom for et hvert behov, fra mynter til leker til ungene. Ekstra strømuttak for baksetet er standard.

Også her er det rom i gulvet foran baksetene, og Nissan har lagt inn et par kurver med håndtak slik at du har noe å plukke bær i eller frakte småsakene i også når du forlater bilen. De tre baksetene er like store. Disse kan enkelt tas ut, skjønt veldig enkelt er det ikke. De to ytterste setene veier nemlig 15 kg, mens det midterste setet, som blant annet har et kraftig feste for sikkerhetsbeltet, veier 22 kg. Setenes tyngde gjør at du ikke slenger dem inn og ut sånn uten videre, og fleksibiliteten reduseres litt på grunn av dette.

Ryggen på det midterste setet kan vippes frem, men det er også oppfellbare bord med koppholder og jakkekrok bak på forseteryggene. Tar du ut det midterste setet kan du flytte de to ytterste setene et hakk inn mot midten og får dermed bedre komfort og større avstand til sidedørene. Vi savner leselys bak.

Også her er bagasjerommet rommelig, men mangler bredde og høyden oppunder taket til å hevde seg helt i toppen. Den harde hattehyllen er plundrete å få på plass men lett å stue bort. De ytterste setene kan skyves forover ca 14 cm. Det øker bagasjeromvolumet en god del.

Tino føles tung på veien. Den krenger moderat og takket være god styrerespons og god veifølelse er den en fryd på svingete veier. Den takler også unnamanøveren meget bra og bremsene er absolutt topp når det gjelder både effekt og bremsefølelse.

Komforten på skarpe ujevnheter kan nok bli bedre, men de store ujevnhetene takler Tino meget godt. Støynivået er et problem også her. Motorlyden under akselerasjon er godt hørbar, men det er først og fremst romlestøyen på grov asfalt som sjenerer. Vår testbil stod på dekk med hastighetsmerking V (240 km/t), men Tino kan utstyres med dekk med hastighetsmerking S (180 km/t), noe som uten tvil vil bedre støykomforten.

1,8-literen med 114 hk har trekkraft og akselerasjonsegenskaper gode nok, men henger ikke helt med de sprekeste konkurrentene. Gearskiftet er det klart dårligste blant disse testbilene.

Tino gir et solid og robust inntrykk, og har også vist styrke i kollisjonstester. Den er dessuten praktisk innredet, og vår testbil et påkostet utstyrsnivå som blant annet inkluderer klimaanlegg og aluminiumfelger i tillegg til fire kollisjonsputer og aktive hodestøtter.

FØRERPLASS = 10
Kanskje litt rotete ved første øyekast, men den er gjennomtenkt, rikholdig utstyrt og har god ergonomi og komfort.
PLASS = 8
Tino er ikke rommeligst i klassen, men den har en praktisk seteløsning og både passasjerer og bagasje har god plass.
KOMFORT = 8
Fjæringskomfort er god, men originaldekkene med hastighetsmerking V bidrar til å dra ned komforten.
KJØREEGENSKAPER = 9
Den er ikke den beste i unnamanøveren, men den er lett å kontrollere, føles sikker og har testens beste styring og bremser.
YTELSE OG FORBRUK = 8
Tino er tyngste blant våre testbiler, 1,8-literen gjør en god jobb selv om den ikke henger helt med de beste.
PRIS OG UTSTYR = 7
Mer utstyr får du ikke i denne testen, men du finner heller ikke noen høyere pris.

LES VIDERE:
- Citroën Xsara
- Daewoo Tacuma
- Mazda Premacy
- Opel Zafira- Renault Mégane- Konklusjon
- Priser og tekniske data