Opel Vectra 1.8

Den er tvers gjennom ny og moderne både når det gjelder teknikk og design, den er en typisk Opel – på godt og ondt.

Publisert Sist oppdatert

Vectra
Vectra

Først publisert i BIL 7 - 2002.

Opel trengte en ny Vectra som kunne utfordre Passat og Mondeo både når det gjelder teknikk, komfort og plass. Nykommeren er en stor bil, og den erstatter ikke bare Vectra, den strekker seg også langt inn på Omegas enemerker. Etter hvert som konkurrentene er blitt større har det nesten virket som om Vectra har krympet. Til og med Astra har vært oppe og ertet Vectra med sin rommelighet.

Vectra har en interiørdesign som bidrar til at den føles rommelig. Men den skiller seg litt fra konkurrentene når det gjelder fordeling av plassen. Foran er det rikelig benplass og kupébredde, og de færreste vil ha noe å utsette på takhøyden. I baksetet er derimot Vectra ikke helt på samme nivå som for eksempel Mondeo og Passat. Selv om 73,5 cm avstand mellom for- og bakseterygg med en 175 cm lang sjåfør i førersetet er bra, mangler det 3,5 cm for at den skal matche Passat og 5,5 cm for å matche Mondeo. Bredden er rikelig, men med et baksete som er utformet med tanke på to passasjerer er ikke den midterste plassen god å sitte på. Takhøyden i baksetet er bedre enn i de tidligere nevnte konkurrentene.

Bagasjerommet er imponerende, men det er det jo blitt i de fleste biler i denne klassen. Høyden i selve bagasjerommet er større enn vi er vant til, men høyden i lukeåpningen er bare 46 cm. De ekstra 3 cm innvendig høyde kan derfor ikke utnyttes fullt av store kolli. Nedfellbar bakseterygg og luke i seteryggen er standard.

Høyt utstyrsnivå
Vår testbil var utstyrt med elektrisk regulerbare forseter, en elegant og grei løsning, spesielt hvis det er flere brukere av bilen, den elektriske reguleringen inkluderer nemlig mulighet for forhåndsprogrammering av inntil tre seteinnstillinger. Men det er faktisk lettere å finne en god kjørestilling i Vectra med manuell innstilling av førersetet. Den manuelle innstillingen av sitteputens vinkel fungerer meget godt og det føles som om du har større reguleringsmulighet. Setene er faste i stoppen, og på grensen til å være litt for hard. Sitteputen gir god sidestøtte, men seteryggen gir ikke fullgod sidestøtte og den kunne med fordel klemt litt bedre over ryggen. Fireveis regulering av rattet er standard og avstanden til pedalene og venstrefotens fothviler er godt avstemt. Førermiljøet er oversiktlig og til tross for en del avanserte løsninger fremstår det som svært enkelt, nesten litt kjedelig.

Instrumentene er lettleste og på skjermen på midten av dashbordet får du de informasjonene du regner med å finne i en moderne mellomklassebil i denne prisklassen, pluss litt til. Skjermen fungerer som tekstvindu for stereoanlegget, klimaanlegget, kjørekomputeren, navigasjonssystemet, telefonen og lufttrykkvarsleren.

Avansert førermiljø
Betjeningen av klimaanlegget er enkel, og for 4400 kroner får du automatisk temperaturkontroll og separat regulering for sjåfør og passasjer. Det billigste stereoanlegget koster 5000 kroner. Vår testbil hadde Opels dyreste anlegg med navigasjonssystem og telefon. Det koster 32.000 kroner og inkluderer CD-skifter med plass til fire CD-er. Ønsker du fem tommers fargeskjerm koster den 5000 kroner. Dette er et anlegg som krever litt engasjement for å kunne utnyttes fullt ut, men straks du har vent deg til logikken bak betjeningen er den daglige bruken enkel – og her har du alt på et brett: Radio, CD-spiller, navigasjon, telefon og kjørekomputer.

Vectra er høy, og den høye fronten og hekken gjør at den er litt uoversiktlig ved parkering eller trange manøvre. Spesielt bakover er sikten begrenset, og bakken ser du ikke før 15 meter bak bilen. Ved parkering var derfor avstandsfølerne i støtfangerne foran og bak til stor hjelp og verdt prisen på 4500 kroner. Allerede når du er 1,2 meter fra bilen bak eller foran begynner det å pipe, og ved ca. 25 cm har du et konstant pip.

Vectra er ingen lettvekter og føles tung på veien. Likevel er den letthåndterlig og kvikk i svingene. Opel har gitt Vectra et fast understell. På svingete vei er dette en sportslig opplevelse ved at den er rask i responsen, krenger lite og har førsteklasses veigrep. I alle fall så lenge asfalten er slett. Vi er vel ikke helt overbevist om at Opel har truffet helt når det gjelder balanseringen av fjæring og demping, og spesielt på skarpe ujevnheter har hjulopphengene en tendens til å bli litt overarbeidet. I kombinasjon med sving vil derfor disse føre til at bilen stepper litt ut. En tanke mykere demping akkurat rundt nøytralstilling hadde vært på sin plass. De store ujevnhetene takler Vectra svært godt.

Sikre kjøreegenskaper
Stabiliteten ved kritiske unnamanøvre er meget god, og den doble unnamanøveren vår takler den uten at stabilitetskontrollen må gripe inn. I Vectra kan du ikke koble ut stabilitetskontrollen, det kan være en ulempe på vinterføre hvor det av og til kan være ønskelig med litt fart og hvor en må tåle en liten skrens for å komme opp en kneik og gjennom en sving. Vectra har nyeste utgave av ESP og bremser opp til tre hjul samtidig, noe som gir mer nøyaktig og raskere korrigering av en eventuell skrens.

Også under normal bremsing er Vectra overbevisende stabil. Bremsesystemet har selvfølgelig ABS, også elektronisk fordeling av bremsekraften mellom for- og bakhjul og optimal bremsekraftfordeling i sving er standard. Bremsefølelsen og bremseeffekten er god, og matcher de sportslige svingegenskapene ypperlig. Styrefølelsen kan derimot bli bedre og vi er ikke imponert over den elektrohydrauliske servostyringen. Kontakten med forhjulene og veien er for dårlig når du kommer på grensen for veigrepet, noe som gjør oss litt skeptiske med tanke på veikontakt på vinterføre. Vår testbil stod på standard 215/55V16 dekk, og det kan virke som dette er litt brede dekk til Vectra, vår bil hadde nemlig tydelige sporingstendenser på sporete asfaltveier.

Den faste fjæringen og dempingen gjør at Vectra ikke oppleves som noen komfortbil på dårlig vei. På hovedveiene briljerer den derimot med meget god komfort. Ikke minst takket være et meget behagelig støynivå. Selv om hjulstøyen er til stede på grov asfalt, er den moderat og stikker seg ikke ut.

Frisk 1,8-liter
Vår testbil har 1,8-literen med 122 hk. Vectra leveres også med en 110-hesters 1,8-liter, men den er bare tilgjengelig med det sparsommeligste utstyrsnivået Club. 122-hesteren er trekkvillig, men skal den også være akselerasjonsvillig må du finne deg i å holde turtallet over 3500 o/min. Gjør du det, fungerer den derimot meget bra. Vår testbil gjorde unna 0 til 100 km/t på 11,8 sekunder, noe som er bra for en bil med beskjedne 2000 km på telleren. Ved at motoren helst vil snurre kvikt for å gi skikkelig fraspark skal du ikke stole på femtegearet ved forbikjøringer, det lange tredjegearet vil være et sikrere valg.

Vectra har også andre motoralternativ, og 2-liters dieselmotor med 100 hk og 230 Nm er et traust alternativ og koster bare 5500 kroner mer enn vår testbil. Vil du ha mer kraft er bensinmotoren med 2,2 liter, 147 hk og 203 Nm et sprekere alternativ som øker prisen med 36.000 kroner, mens den sterkeste dieselmotoren med 125 hk og 280 Nm øker prisen med 34.000 kroner i forhold til vår testbil.

Vår Vectra ga et påkostet og luksuriøst inntrykk, men mye av luksusutstyret i vår testbil er å finne listen over ekstrautstyr. Skreller du vekk for eksempel det avanserte stereo-/navigasjons-/telefon-anlegget og tar bort de elektrisk justerbare setene blir utstyrsnivået mer nøkternt, men fortsatt påkostet.

Vectra er bilen Opel trenger for å hevde seg i mellomklassen. Komforten holder, kjøreegenskapene er førsteklasses, utstyrsnivået er gjennomtenkt og høyt, men spennende vil vi ikke kalle den.

- Tekniske data for testbilen

Powered by Labrador CMS