Opel Vectra 2.2 Elegance

Innledning

Vectra er testens tyngste bil, 115 kg tyngre enn Mazda 6, 69 kg tyngre enn Mondeo og 40 kg tyngre enn Passat. Kanskje ikke så merkelig at Opel har valgt å gå opp til en voksen 2,2-liter når de først skulle ha noe større enn 1,8 liter. I forrige Bil testet vi Vectra 1.8. 1,8-literens trekkraft og akselerasjon imponerte ikke, men holder mål. Vår testbil denne gang har Opels nye femtrinns automatgearkasse, av den enkle grunn at Opel ennå ikke hadde Vectraer med 2,2-liters motor og manuelt gear tilgjengelig.

Akselerasjonen fra 0 til 100 km/t på 12,7 sekunder er dårlig, og hele 2 sekunder lengre enn fabrikkens egne tall. Heller ikke akselerasjonen fra 40 og 70 til 100 km/t imponerte. 10 sekunder fra 40 til 100 km/t er dårlig for en bil med automatgear. Det virker ikke som motor eller gearkasse liker seg når vi ber om full effekt. Motoren er lite akselerasjonsvillig, samtidig som gearskiftene er usedvanlig trege. Det hjelper ikke å bruke gearspaken og sjalte manuelt heller - gearskiftene tar rett og slett for lang tid når en har det travelt.

Det er vanskelig å tro at Opel har valgt denne karakteristikken med hensikt, den har nemlig ikke noen positiv innvirkning på bensinforbruket heller. Vårt testforbruk ble 1,01 l/mil og harmonerer for så vidt med det fabrikken oppgir. 1,36 l/mil ved bykjøring er et høyt forbruk, med femtrinns manuell gearkasse er forbruket oppgitt til 1,19 l/mil ved bykjøring og 0,86 l/mil som snitt. Det tyder på at Opel ikke har en spesielt forbruksvennlig automatkasse.

Ved normal og jevn kjøring fungerer derimot gearkassen brukbart. Den svarer relativt smidig og raskt på gasspedalens bevegelser ved moderate pådrag. Ønsker du fjerdegearet i en motbakke, gir du bare gasspedalen et raskt puff og elektronikken svarer med å finne gearet for deg. Ønsker du fullt skyv tar det mye lengre tid, og når elektronikken endelig har funnet riktig gear skjer det svært lite da også. 2,2-literen er trekkvillig, men ingen i testlaget vil beskylde den for å være akselerasjonsvillig og livlig.

Det er synd - Vectra hadde virkelig fortjent en kjappere motor enn dette. Kjøreegenskapene er nemlig førsteklasses. Veigrepet er meget godt, i det minste så lenge veien er slett. De små skarpe ujevnhetene takler ikke Vectraen like elegant og effektivt som konkurrentene. Kombinerer du hull og humper med en sving, opplevde vi ofte at Vectraen drev litt ut i svingen, mens de tre konkurrentene ikke hadde noe problem med å holde det ønskede sporet.

I unnamanøveren er det derimot bare Mondeo som slår Vectraen. Den presise styringen, den gode styreresponsen og nøytrale oppførselen i den kritiske svingmanøveren gjør Vectraen til en kjøresikker bil. Selv i 80 km/t i unnamanøveren er stabilitetskontrollen bare så vidt inne og hjelper deg.

Men den faste fjæringen går ut over komforten. På dårlig vei er Vectraen merkbart mer ristete enn konkurrentene. Ofte hjelper det å laste opp bilen litt for dermed å få fjæringen til å jobbe bedre, men i Vectra hjalp ikke dette og baksetepassasjerene var enige om at Vectraens baksete var det minst komfortable.

På hovedveier med god standard er Vectraen en fryd. Den har det klart laveste støynivået, og da snakker vi om både hjulog motorstøy, og den gir dessuten en tung og gedigen følelse som verken Passaten eller Mondeoen kan matche. Kombinert med skinnseter og trepaneler bidrar dette til at vår test-Vectra har en snev av luksus. Men heller ikke Vectra er på nivå med Passat når det gjelder fjæringskomfort. Det er ikke bare de små og skarpe ujevnhetene den takler dårligere, den har heller ikke Passatens behagelige flyt over de store ujevnhetene.

Når det gjelder bremser stiller derimot Vectraen sterkt, og de lave og brede 17-tommers hjulene gir god uttelling. For komforten er de neppe gunstige, og det spørs om ikke Vectra 2.2 hadde tjent på å ha samme dekkdimensjon som 1,8-literen, nemlig 215/55R16.

Vectraen har et understell med sportslig karakter, men resten av bilen er lite sportslig. Styrefølelsen er klart dårligere enn i de tre konkurrentene i denne testen og på svingete vei mangler Vectraen den gode veikontakten som både Mazda 6 og Mondeo briljerer med. Heller ikke setene bidrar til å gi Vectra et sportslig preg. Skinnsetene i vår testbil gir dårlig sidestøtte, det skyldes både det glatte skinnet og at setene er unødvendig brede. Når du i tillegg sitter usedvanlig høyt og har et ratt som er 1,5 cm større i diameter enn i de tre konkurrentene føles Vectraen med en gang litt satt.

Alle i vårt testlag etterlyser en mulighet til å senke førersetet. De lengste testerne har problemer med sikten på skrå forover mot høyre - det innvendige speilet er nemlig så lavt at det skjermer for sikten. I en moderne bil bør det ikke være nødvendig å bøye seg ned for å ha full oversikt forover. Litt mykere setestopp, bedre sidestøtte og lavere forseter står på vår ønskeliste for Vectra, og stoffsetene i vår testbil i Bil 7/8 var mykere og ga bedre sittekomfort enn skinnsetene. Du sitter faktisk høyere i Vectra med skinnseter og takhøyden er 1,5 cm mindre enn i bilen med stoffseter.

Vectra er blitt stor, men samtidig er den liten i dette selskapet. Den er for eksempel 10 cm kortere enn Passat, 13,5 cm kortere enn Mondeo og 8 cm kortere enn Mazda 6. De utvendige målene tatt i betraktning er plassutnyttelsen god, men den hamler likevel ikke opp med verken Mondeo eller Passat når det gjelde innvendig plass. Mazda 6 greier den å matche, men heller ikke mer. Bagasjerommet er like stort som konkurrentenes og nedfellbar bakseterygg og skiluke i bakseteryggen er standard.

Førerplassen er ryddig og bortsett fra den påkostede radioen og skjermen på midten av dashbordet er dette nokså nøkternt og lite fikst. Radioen med CD-spiller, navigasjonssystem, kjørekomputer og telefon er derimot påkostet, og koster da også 32.000 kroner pluss fargeskjerm til 5000 kroner. Mange vil nok nøye seg med en original radio til 5000 kroner.

Vår testbil har klimaanlegg med automatisk styring, det gir et pristillegg på 4400 kroner, men er verdt pengene. Her har du også separat temperaturstyring for høyre og venstre side. Ellers kjennetegnes Vectrainteriøret ved at det har lite lagerplass. Dørlommene er trange og koppholderne mellom setene nesten for grunne til å holde en flaske eller boks mineralvann.

Vectra hevder seg ikke helt i vår test. Det skyldes hovedsakelig at motoren på ingen måte innfrir, men også det at du sitter for høyt og har dårligere sittekomfort enn i konkurrentene drar ned. Opel har litt jobb å gjøre før de er i mål med denne bilen, og er du over 180 lang bør du absolutt vurdere om du har tilstrekkelig sikt ut av denne frontruten, spesielt gjelder dette hvis du vurderer bil med skinnseter.

FØRERPLASS = 8
Opel har ikke truffet helt når det gjelder kjørestilling. De fleste klager over at de sitter høyt, og de lengste i vårt testlag må bøye se ned for å se under speilet.
PLASS = 9
Vectra er korteste bil i testen og har sånn sett best plassutnyttelse, men den hamler ikke opp med Mondeo og Passat når det gjelder kupéplass.
KOMFORT = 9
Fast fjæring preger Vectras komfort. På dårlig vei rister den mer enn konkurrentene. De store ujevnhetene takler den derimot godt og lydkomforten er meget god.
KJØREEGENSKAPER = 9
Den faste fjæringen og den kontante styringen gir sikre kjøreegenskaper, og Vectra tar unnamanøveren uten problemer. Litt svak styrefølelse drar ned helhetsinntrykket.
YTELSER OG FORBRUK = 7
Opels 2,2-liter kombinert med femtrinns automatkasse innfrir på ingen måte. Den har høyt forbruk og er lite akselerasjonsvillig sammenlignet med konkurrentenes to-litere.

PRIS OG UTSTYR = 7
Vectra er dyrest og gir et påkostet inntrykk, og når det gjelder utstyr gir den store muligheter for skreddersøm.

Poengene er kun ment for bruk i denne testen og kan ikke overføres til andre tester.

LES VIDERE:
- Mazda 6
- Ford Mondeo
- VW Passat
- Konklusjon
- Priser og tekniske data