Fortiden møter fremtiden - del 1

- Innledning

Forbruket først
Jeg velger å starte med forbruket. Hvis kun forbruk og utslipp er avgjørende for bilvalget, kjører Prius fram som opplagt valg og vinner.
700 kilometer gjennom halve Sør-Norge, på alle typer veier, gjennom byer og tettbebyggelser, på smale veier, brede veier, til høyder over 1000 meter et par ganger og avslutning på motorvei endte med et forbruk på 0,45 liter/mil. Ikke siden vi kjørte forrige Prius på langtur har Bils testlag vært i nærheten av et slik forbruk med en bensinbil.

I neste runde med Prius, denne gang godt lastet og med mye og variert kjøring i by og tettbygd område innlagt, endte forbruket på 0,436 liter/mil. Det er riktignok halvannen desiliter over Toyotas oppgitte forbruk, men likevel så bra at det fortjener applaus.

Tre kjøreprogram
Årsaken er bedre energiflyt mellom bensinmotoren, batteriet med 1,3 kWh kapasitet og elmotoren. På småkjøring i byfart står gjerne elmotoren for halvparten av framdriften. Prius kan fortsatt tvangsstyres til rent elmodus, men mer enn 1,7 km på ren strøm klarte vi aldri. Tre kjøreprogram står til disposisjon: Økonomi, normal og power.

Toyota har i årevis skrytt av hybridenes ultralave NOx-utslipp, og det stemte med kun fem milligram per km for forrige Prius. Men Toyota holder klokelig munn når NOx-utslippet på nye Prius er mer enn tredoblet – til 16 mg/km. Fortsatt veldig bra, men ikke lenger best i klassen.

Skoda Octavia endte på 0,59 liter/mil, også det bra for en såpass sterk bensinbil og bare en desiliter per 100 km over oppgitt forbruk. Så om bare forbruk og utslipp var tema, kunne vi satt punktum her.
Flere faktorer
Så enkel er likevel ikke verden. Octavia-eieren ender i vårt regnestykke opp med en årlig bensinregning som er 3150 kroner høyere enn Prius-eieren om vi går ut fra bensinpris på 15 kroner per liter og årlig kjørelengde på 15.000 kilometer (Prius: 675 liter, Octavia 885 liter).

Er det nok til å velge en bilmodell framfor en annen? Testlaget tror ikke det. All erfaring bladet Bils redaksjon har samlet gjennom årene viser at transportbehov, merkevare, praktiske egenskaper, forhandler, utseende og ikke minst personlige preferanser teller mer enn akkurat de 3150 kronene i valget av bil. Dernest viser flere undersøkelser at miljøet kommer langt ned på bilkjøperes prioriteringsliste.

Da står vi tilbake med to i utgangspunktet svært forskjellige biler å se på, som også drivlinjemessig er ganske forskjellige, men som i bruk dekker mange av de samme behovene.

Dekker samme behov
Med Octavias lengde på 4,60 meter og Prius' bare noen fattige centimetere kortere, handler dette om kombibiler i grenselandet mellom C- og D-klassen. Sånn sett dekkes de aller fleste familiære transportbehov.

Skodaens bagasjerom på 590 liter er så stort og praktisk utformet at det nesten kan brukes som feriebolig. Prius laster 88 liter mindre, men tar det igjen når bakseteryggene legges ned. Ingen av bilene har flatt bagasjeromsgulv med seteryggene nede.

Pluss til Prius for avsatt plass til det simple bagasjeromstrekket under gulvet, og pluss til Skoda for egen skiluke og solide kroker til å henge handleposene på.

Å sette seg inn i Prius er som å sette seg inn i fremtiden. Her er all informasjon – som på de to forrige Prius-generasjonene – digitalisert og midtsentrert. Alle kan følge med på alt, og den usedvanlig avanserte kjørecomputeren viser ikke bare kjøreinformasjonen i nåtid, men husker måneder tilbake. Både forbruk og prosentvis andel kjørt elektrisk vises.

Info på skjerm
Den lange skjermen oppe ved frontruta er sylskarp med svært god grafikk. Akkurat som i brenselcellebilen Mirai.

Infotainmentskjermen rett over den lille girspaken (som egentlig bare er en elektrisk bryter) er derimot et sorgens kapittel med elendig oppløsning og dårlig grafikk. I en så fremoverlent bil som Prius, overrasker valget.

LES VIDERE:

- Del 2
- Konklusjon
- Testdata og poeng