Storkatt med birdie - del 2

Forbrukstallene er også veldig hyggelige – i hvert fall på papiret. På vår testrute brukte Jaguaren litt mer enn forventet, men vi opplevde også at det er fullt mulig å kjøre denne bilen veldig billig.

Den kjappe gassresponsen følges opp av et nydelig chassis. Nå hadde vi ikke med oss 3-serie, klassens referansebil på kjøredynamikk, i denne testen, men jeg har nok erfaring med 3-serien fra før til å tørre å påstå at XE matcher 3-serien på kjøreegenskaper – ja, kanskje er den til og med bedre!

To gode chassis
Styringen er lett, men presis, og girkassen girer veldig fornuftig. Det gjelder også sportsprogrammet. Faktisk fungerer det så bra at jeg kjørte ofte i «Sport», rett og slett fordi den da tenker på nedgiring raskere – uten at den holder kunstig lenge på girene i normalkjøring.

Det gjør nemlig Mercedesen. Den viser seg fra sin beste side chassismessig i «Sport+», men da blir girkassen masete. «Sport» er et bra kompromiss, men akkurat som i AMG-flaggskipet GT (se side 60) kan man velge «Individual», og justere sine egne innstillinger for understell, gassrespons og girskift.

Det justerbare understellet i C-klassen ville jeg ikke vært foruten. Luftfjæringen sørger for fantastisk langturskomfort, samtidig som det strammer seg merkbart opp ved behov.

Men selv ikke i sin sportsligste modus kan den hamle opp med Jaguarens tradisjonelle one-size-fits-all-oppsett rent dynamisk. Selv med 19-tommere oppfører Jaguaren seg eksemplarisk på komfortetapper også, og er retningsstabil og lettkjørt.

Innvendig trumfer Mercedesen Jaguaren på materialkvalitet. Finishen er jevnt bedre, og ikke minst har Mercedes den sentrale styreenheten for infotainment.

Hvorfor Jaguar/Land Rover har brukt så mye tid og penger (for det har de virkelig) på et helt nytt anlegg, som fortsatt skal bruke touch-skjerm, det skjønner jeg ikke.

Grafikkparadoks
I det minste låter det bra, Meridian-anlegget i XE (engelsk produsent, naturligvis). Mye bedre enn standardanlegget i C-klassen. Spesielt er lyden på telefonsamtaler over Bluetooth imponerende. Bra for dem, som i likhet med meg, liker å skravle litt på transportetappene.

Grafikken i touch-skjermen til Jaguaren er i hvert fall høyst godkjent, og menystrukturen veldig logisk. Norsk språk har de også kostet på seg. Det har de også i kjørecomputeren mellom instrumentene, men det kan umulig være samme oversetteren. Her er det mye rart å finne. Om bagasjeluka er åpen, kan man lese «Boot Åpne» … Og grafikken er knapt en Commodore 64 verdig.

Likevel er det Jaguaren som totalt sett drar med seg flest poeng på testens score-card – og det er i denne sammenheng positivt.

Den responsive motoren, det lekre utseendet, det fantastiske chassiset og kjøreegenskapene gjør Jaguar til seierherre.

Mercedesens gode materialkvalitet og finish innvendig når ikke opp, spesielt ikke med den lille bensinmotoren. En Mercedes C-klasse fortjener litt mer.

Så er det kanskje ikke hole-in-one for Jaguar XE, men det er utvilsomt en birdie – og det er nok til å vinne denne golfturneringen.

OBS!
Prisene i testen var gyldige da bladet ble produsert. Du finner alltid oppdaterte priser i vår nybildatabase.

LES VIDERE:

- Del 1

- Testdata