Trekkdyr - del 2

- Del 1

I høysetet

Sett og opplevd fra førersetet er ikke det diskrete førermiljøet i BMW X5 spesielt spennende, men med meget god funksjonalitet. Det som er synlig av informasjon og betjeningsorganer, er intuitivt plassert og lett tilgjengelig.

Mange funksjoner er skjult i iDrive-systemet, som etter hvert er blitt både brukervennlig og oversiktlig. Speedometeret vises også som «head up display» i frontruten, en fin detalj så sant du ikke sitter meget lavt – da er tallene skjult av dashbordet.

Skinnsetene i X5 er glattere enn i ML, men de gir likevel god sittekomfort, ikke minst på grunn av sitteputeforlengeren. For passasjerene i baksetet er det ikke mer benplass enn det bør være i en så stor bil – det er trangt hvis sjåføren er 190 cm og baksetepassasjeren er 185 cm.

Jeep Grand Cherokee har ikke de beste setene, de er i hardeste laget og de er for glatte til å gi nok «hold» på svingete og ujevne veier. Enkelte detaljer i førermiljøet minner om Mercedes. Ikke så rart, ettersom grunnstammen i denne ble utviklet da Daimler Chrysler var en realitet. Og selv om den har fått en full overhaling, har Grand Cherokee flere fellestrekk med forrige generasjon ML.

Sett gjennom snusfornuftens briller blir det vanskelig å hevde at Grand Cherokee gir mye bil for pengene. Det er imidlertid ikke helt feil å si at den gir mye luksus-SUV for pengene.

Kvalitetsfølelsen i treverk og skinn er det lite å utsette på, men det samme kan ikke sies om plasten som særlig befinner seg mellom forsetene – den er klassisk amerikansk, og står noe tilbake for de tyske premium-konkurrentene.

Radioen i Grand Cherokee er heller ikke mye å skryte av, den er ikke en så dyr bil verdig. Apropos elektronikk, en del informasjon vises med gammeldags grafikk på en liten skjerm med dårlig oppløsning.

Bagasjevolumet er på høyde med rivalene, men ståhøyden under den åpne bakluka er beskjeden. Dessuten er det intet sted å gjøre av bagasjeromstrekket, som forøvrig ser ut som om det er kjøpt i en bod på Svinesund!

Hos Mercedes ML finner vi et førermiljø med god finish, men med noe dårligere oversikt enn hos X5. Informasjonssystem og andre elektroniske støttesystemer fungerer meget bra.

Setene i ML har god sidestøtte og gir fin sittekomfort – ifølge flertallet i testlaget. To av oss gir god karakter til setene, mens én ikke fant seg til rette her.

Et resultat av at bilene er høye og har høy bakkeklaring, er at du må løfte bagasjen forholdsvis høyt når du skal laste bilene. I både X5 og Grand Cherokee er det snakk om nær 80 cm, mens lasteterskelen i ML er noen centimeter lavere.

Kjøreglede og komfort

BMW har lykkes med å kombinere dynamikk og komfort på en fin og balansert måte, for samtidig som X5 er den mest sportslige av testbilene, er den også mest komfortabel. Den har det beste kjøreoppsettet, og styringen er mer presis og gir bedre respons fra veien enn hos de to konkurrentene.

Hjulopphenget jobber effektivt, svelger unna det meste av slag og vibrasjoner – og demper dermed også det aller meste av støyen fra veien. Den avanserte åttetrinns automatgirkassen jobber meget behagelig.

Jeep Grand Cherokee er den eneste i dette laget med femtrinns automat. Den gjør en helt grei jobb, men når vi kan sammenligne så tett som her, er det ingen tvil om at de mer moderne girkassene i X5 og ML – med henholdsvis åtte og sju trinn – utfører sjaltingen på en mer harmonisk og sømløs måte.

Styringen i Grand Cherokee er mer dvask og ufølsom enn hos BMW X5. Med andre ord er servovirkningen slik amerikanerne vil ha den.

Styrefølelsen i Mercedes ML er heller ikke den beste, den ligger midt mellom BMW og Jeep. At ML er satt opp for komfort fremfor kjøredynamikk, gir seg også utslag i den i større grad enn X5 duver og vagger på vanlig landevei.

LES VIDERE:
- Del 1
- Del 3
- Konklusjon
- Testvurdering og poeng BMW X5
- Testvurdering og poeng Jeep Grand Cherokee
- Testvurdering og poeng Mercedes-Benz ML