Trivsel i nærmiljøet - del 1

Jålete
Lenge før dørene åpnes på Mini, i dette tilfelle en femdørs Cooper kun spekket med noen enkle utstyrspakker og derfor ikke priset utenfor all fornuft, har bilen sagt fra at her må du finne deg i å skille deg ut, elske jålete elementer som det britiske flagget i begge baklysene, og at det naturligvis lyser MINI med store bokstaver på asfalten eller garasjegulvet når du skal ut eller inn i bilen.

Vel inne og godt plassert i britisk mønstrede seter som limer deg fast i svingene og som har setepute til å trekke ut, oppdager du i halvmørket at også på dashbordets passasjerside lyser flaggelementer fra øyriket opp.

Vippebrytere i taket
At bryterne, også de i taket som styrer lyset, er av vippetypen og får meg til å tenke på gamle flycockpiter, gjør det hele bare komplett, men ikke nødvendigvis funksjonelt. Skjermen i den runde klokka, der hvor speedometeret var i gamle dager, og på de første såkalte New Mini (het det da BMW relanserte bilen), er for liten.

Speedometeret som henger sammen med turteller og drivstoffmåler og følger rattstammen når rattet reguleres (strålende påfunn), har så liten skrift at begge testførerne hadde vanskeligheter med å lese dem i solskinn.

Mini er bilen du kler på deg. Det svarte interiøret i kombinasjon med rette og lave vinduer og særdeles tykk A-stolpe, minner meg om utsikten fra kanonstillingene på et kystfort.

Luftigere
Også A1 i S-line utrustning er helt svart innvendig, men oppleves lysere på grunn av mer glass og tynnere takstolper med unntak av den fete C-stolpen som egentlig gjør det nødvendig med ryggekamera for nøyaktig lukeparkering.

Ryggekamera koster naturligvis ekstra, akkurat som på Mini. Men der Mini – i denne duellen – prises til 341.000 kroner, forlanger Audi akkurat 100.000 kroner mer for A1, og selv om lengden på utstyrspakken til 100.000 kroner fyller et helt A4-ark, savnet jeg fortsatt det samme på A1 som på Mini: Ryggekamera, varme i rattet og navigasjon. Audien hadde heller ikke automatisk nedblending av innvendig speil!

I Mini leter du deg fram til funksjonene, i A1 befinner de seg der du helt naturlig beveger hånden, med infotainmentskjermen tydelig vridd mot føreren og et digitalt instrumentbord så logisk satt opp som bare tyskere får til.

Heldigvis stopper minimalismen ved kantlinjen på dashbordet. Under den befinner helt alminnelige klimaanleggbrytere seg, og volumet styres enten med knott på dashbordet eller hjul på rattet.

Små motorer
A1 kommer foreløpig til Norge bare med én motor: 999 kubikk, tre sylindre, 116 bensin-hk og 200 Nm i moment. Ut til forhjulene sendes kraften via sju gir i en dobbeltclutchkasse.

Alt dette gjør ikke akkurat A1 til noe fartsmonster, men 1151 kilo før bilen lastes er jo ikke all verdens vekt å dra på, så det holder. Den kjappe giringen, det faste oppsettet (kan reguleres i fire nivåer) og ikke minst den lette og svært presise styringen gjør A1 til et langt morsommere bekjentskap enn Mini når svingene kommer tett på.

Dette overrasker fordi Mini står på den samme plattformen som BMWs småbiler. Den tresylindrede 1,5 literen yter 20 hk mer enn Audi-motoren (136 hk/220 Nm). Også Minis girkasse er dobbeltclutch med sju trinn.

Både på papiret og i praksis er Mini raskere enn A1, men bevegelsene oppleves seigere. Dessuten slår det ubehagelig i Mini-opphenget på dårlig vei.

Tørst
Ved bensinpumpa lopper Audi A1 deg for minst penger: 0,59 liter per mil imponerer ingen, men er til å leve med. Mini derimot svelget unna mer og endte med 0,76 liter/mil.

I testen er begge bilene kjørt helt likt. En delforklaring på Minis høye forbruk kan være at bilen var helt ny da vi overtok den, og at forbruket etter noen flere mil på veien sannsynligvis nærmer seg forbruket til A1.

A1 og Mini er begge rundt fire meter lange. Når biler pakkes i høyden som eksempelvis flerbruksbiler gjør, betyr det god plass både foran og bak. Overveldende med plass gjelder ikke for disse to og særlig Mini lever opp til navnet når det kommer til baksetet: Minimalt med plass og mest egnet for barn.

LES VIDERE:

- Innledning

- Del 1

- Del 2

- Poeng og konklusjon

- Testdata