Biologitime og bildesign

Som vanlig – de siste ti årene eller så – har utstillingsarrangørene i Los Angeles invitert verdens bildesignere til ny konkurranse. Årets tema er "Biomiming og mobilitet 2025".

Jon Winding-Sørensen

Publisert tirsdag 19.11.2013 - 20:46 Sist oppdatert tirsdag 19.11.2013 - 20:46

Siden vår kunnskap om biovitenskaper dobles hvert femte år, er det kanskje ikke så fjernt å utfordre bildesignere innenfor dette temaet heller.

Vi har fulgt denne årlige LA Motor Show-konkurransen så lenge den har pågått, men i år er det en ting som virkelig er ny: fire kinesiske produsenter er med, mens alle de amerikanske mangler.

Vi skal kanskje ikke legge for mye i dette, men det er ut fra disse bidragene en ting som er helt klart, det finnes unge artister på kinesiske designkontorer som er i stand til å tegne en fantasi uten at den ser ut som en ren copyrightkrenkende rip-off fra en eller annen japansk futurist-manga.

For det kan vi også være enige om, at disse transportmidlene vi er tiltenkt om litt over ti år, som altså skal mime et eller annet biologisk fenomen, er mer whacky enn noensinne.

Etterhånden som vi tar dem for oss vil du nok være enig i at det egentlig bare er Mazda-bidraget som er i nærheten av en bil – slik vi kjenner den. Toyotas ser ut som en trane, mens Subarus har samme egenskaper som en kenguru.

Vi har sett futuristisk bildesign inspirert av dyreriket før, men disse tar kaka. La oss starte med det ene av BMW-bidragene (de kom faktisk med to i år), dette har de kalt SEED.

Tro bare ikke at det er så enkelt at de kaller det Seed fordi det betyr frø eller såkorn. Nei, dette er akronym for Sustainable Efficient Exploratory Device, og her har de gått til skogen for å finne inspirasjon.

Dette er ikke noe transportmiddel for de overtrafikkerte gatene i Los Angeles. Derimot skal den brukes til å undersøke de minst gjestmilde områder på kloden, på jakt etter nye livsformer – eller simpelthen bare på jakt etter ny inspirasjon.

Man har hentet egenskaper til frøet fra et lønnetre der en flerfunksjons roterende hale (vi lærer alle åpenbart noe nytt om lønnetreet her) skal drives av naturens egne elementer, som solkraft, vind eller tyngdekraft.

Høres ut som en genetisk arv fra Jules Verne, dette her.