Hydrogenhvalen til BMW

H2R heter den og likner egentlig ikke noe annet. Og umiddelbart skulle man tro at noe som ble bygget som rekordbil ville vært flatere og med mye mer åpenbar smart aero.

Prosjektet stammer fra starten av dette årtusen da hydrogen virkelig sto i sentrum for mye interesse en stund, men da BMW bestemte seg for å være annerledes.

De ville brenne opp hydrogenet inne i 12 sylindre i stedet for, sånn som de andre drev med, å bruke hydrogenet til å lage strøm via en brenselcelle.

Vi kjørte en av personbilprototypene i Hamburg. Jeg husker at mens brenselcellebilene tross alt måtte oppfattes som – og kjøres som – elbiler, var BMWs bil helt som en vanlig 7-serie V12-er bare slappere. Og dermed ble en slags konklusjon at hva var vitsen? Bensinmotoren var det tross alt litt power i.

Men BMW ville allikevel ha litt oppmerksomhet rundt sin hydrogen-tankegang og oppdaget at blant de mange underlige klassene i FIAs rekord-regelverk, fantes en egen for biler med forbrenningsmotorer som går på hydrogen.

Så de bygget denne kjempen – 540 x 201 x 134 cm, og 1.560 kg, men bare 232 hester fra 760-motoren.

Heldigvis var luftmotstandkoeffisienten nede på 0,21 og selv om frontarealet var av låvedørstørrelser klarte den 301 km/t.

Den kan sikkert gå fortere, selv med denne motoren – men du kan trygt si at BMW gikk ikke for den greieste rekordbanen heller.

De tok med bilen ned til Miramas, BMWs egen prøvebane i Sør Frankrike. Der er den lengste rettstrekningen bare 450 meter, men heldigvis er svingene slake og doserte slik at du kan bruke dem for å få opp farten.

Ni rekorder ble satt og ingen brydde seg og hydrogenprosjektet døde sakte, inntil det er gjenopplivet nå.

Men den store hvalen fikk et nytt liv. For Art Cars – kunst-biler – er egentlig BMWs greie. Takket være Hervé Poulin ble konseptet lansert på en BMW.

Derfor tar BMW kunstbilene sine så på alvor at de stadig bestiller nye, og etter Miramas ba de islandske Olafur Eliasson bruke denne som den 16. Art Car.

I 2007 satte han og teamet hans i gang og til alles forskrekkelse fjernet han det som tradisjonelt hedde vært lerretet.

Hele karosseriet ble tatt av, og rundt bilen konstruerte kunstneren en struktur av stålrør og nett. Oppå dette ble det sprøytet vann – 2.500 liter i løpet av fem døgn – i et kulderom så vannet frøys.

Opplyst innenfra ble det en ganske spesiell opplevelse, men av forståelige grunner er det ikke mange som har sett BMWs Art Car # 16.

Riktignok bygde San Francisco Museum of Modern Art et eget fryserom der skulpturen sto fra september 2007 til januar 2008.

Men på BMW museet får du ikke se den, der må du nøye deg med den mange av oss nå har hatt anledning til å måpe over på Oslo Motor Show.