Gjemt men ikke glemt

Den 12. juni 1965 ble hovedåren mellom Norge og det store Europeiske Kontinent døpt om. Da forsvant Riksvei 1 og ble erstattet av det kjønnsløse E6-navnet.

Om det var forfatternes hensikt vet jeg ikke. Men nå kommer det – temmelig nøyaktig 50 år etter – en praktfull hyllest til det som en gang var Riksvei 1.

Jubileumsbok.

I Norge fikk tanken om et skikkelig hovedveisystem et endelig utløp i 1925. Men det var egentlig en papirløsning.

Pioneren
Det måtte en anarkistisk veisjef til for å få veiene nummerert. Jens Munch hadde sitt kontor i Moss, eksperimenterte masse med forskjellige veidekker og var flink til å fotografere bilen sin, B 513, en Chalmers 30/35 hp, når han var ute og jobbet med veiene sine.

I 1928 skar han tvers gjennom byråkratiet og døpte hovedveien i fylket sitt, til Riksvei 1. Den startet da omtrent ved Ås, for i Akershus og Oslo hadde de enda ikke begynt å nummerere veiene sine.

Ikke i resten av landet heller, forresten. Det skjedde først i 1932.

Og Munch fikk beholde ett-tallet sitt.

Tidsriktig
Det er denne veien boken handler om. Tore H. Wiik og Per Johansen har skrevet og fotografert, og det har de gjort så gjennomført at de kjøpte en gammel Boble, 1959 med riktig farge, slik at den kunne parkeres «tilfeldig» på «nå»-fotografiene, for å skape litt tidskoloritt der også.

Boka tar for seg mer enn 50 karakteristiske punkter på denne veien (alle definert med koordinater, selv om jeg egentlig skulle ønske at en GPS var noe av det fjerneste man tenkte på i en slik sammenheng) og det er både «før» og «nå» som beskrives og illustreres.

Rikt illustrert
Forfatterne har funnet et fabelaktig utvalg gamle fotografier og postkort, og de benytter kart for å fortelle deg nøyaktig hvordan du for eksempel kan følge den gamle Riksvei 1-traseen gjennom Halden.

I tillegg støtter de seg tungt på Tom Arne Evensen som har tegnet en rekke av illustrasjonene.

Hans bilder er en utrolig fin balanse mellom drøm og virkelighet – jeg mener: det var jo akkurat sånn det var - men den Oldsmobilen så kanskje ikke akkurat sånn ut.

Og var det blå på Blue Master reklamen virkelig SÅ blått, men jeg ser jo at det er Veedol-damen på grillen på den snutebil-Volvoen som trer seg gjennom trange gater på vei til Mossefossen og – javisst – de reklamerte jo virkelig med «Oslo Pris» på den bensinen de solgte ute på bygda.

Det er som å være der, samtidig som du vet at det er du ikke.

Franske følelser
Det er en annen tegner jeg får den samme følelsen av, franske Thierry Dubois.

Selv om streken hans er litt mer karikatur, er begge like gode på tidsbilder. Og begge har åpenbart like stor sans for biler.

Jeg visste at Tom Arne Evensen drev med illustrasjoner, både kommersielt og som kunstner (jeg så vel en utstilling med ham i Moss en gang) og at han spilte gitar i ganske ukjente Horrids (hørte dem på 40-års reunion på Jæløya for 10 år siden!), men dette med biler ante jeg ikke.

La oss håpe dette trekløveret med tiden kan ta for seg flere av våre veier. Det er mye bra å ta tak i, østlandsdelen av Riksvei 6 burde jo for eksempel være opplagt. Og det er jo nesten blitt sånn at vi forbrukere kan kreve litt innsats nå.

I tiden
For dette med å «bevare» våre bilveier på denne måten er jo i ferd med å bli en trend.

Route 66 er et kjempe-eksempel. Den nettopp nevnte Dubois har gjort en strålende bok om franske Route National 6 – den ned til Rivieraen fra Paris.

Det er spesialblader over hele verden som omfavner temaet, svenske R1ksettan er vel et av de aller beste eksemplene på dette. Og jeg hadde jo mine håp om en skikkelig bevegelse da Stein Arne Sæther og Dan Ågren ga ut «På ville Veier» for ti år siden.

De fulgte opp med «På nye ville veier» i 2008, men så ble det dessverre bråstopp.

Nå har altså Riksvei 1-boken tent et håp om at ting er på gang igjen.

FAKTA:

• Tore H. Wiik og Per Johansen
• RIKSVEI 1 – tapt og funnet
• Tegninger av Tom Arne Evensen
• 112 sider, stivbind, kr 338.-
• ISBN 978.82.92841-24-2
• Flisby’n Forlag