Første kapittel i Møller-historien

Med en entusiastisk eierfamilie i bakgrunnen har Jon Røhrt – blant mange andre oppgaver – fått lov til å forvalte Møller-konsernets spennende historie.

Man ble for eksempel ferdig med digitalisering av det enorme arkivet for cirka tre år siden – nå er det tilgjengelig for alle på nett.

I alle år har man også tatt vare på milepælbiler i en egen samling – riktignok er det ikke den første Møller-importerte Folkevognen man har i samlingen sin, men en av dem stammer fra den andre lasten de mottok. Det får holde.

Levende samling
Flinke er de også til å arrangere temautstillinger i det store lokalet som man må gjennom for å komme inn på importørens kantine, slik at medarbeiderne hver eneste dag blir minnet på at her er det dype røtter og ikke bare spennende fremtid.

Det er mindre enn et halvt år siden vi kunne delta på avdukingen av en Strømmen vedgass-generator som var et vesentlig bidrag til selskapets lyse fremtid etter krigen. Og den gang minnet Jon Røhrt oss igjen på at han ennå slett ikke hadde gitt opp den tilsynelatende håpløse jakten på en 1936 Strømmen-bygd Dodge.

Lang historie
Historien, kort fortalt, er at da Harald A. Møller jobbet hos Kolberg, Caspary & Co. kom eierne av Strømmen Værksted og trengte hjelp til å selge biler. De hadde fått en avtale med Chrysler om blant annet å sette sammen biler som kom i byggesett fra USA.

Strømmen kunne bygge, men var ikke kjempegode på å selge. Det var derimot Kolberg, Caspary og Møller, så sammen opprettet de et nytt selskap som skulle selge Strømmen-Dodger.

Selskapet, Strømmen Auto A/S, ble stiftet i april 1936 – en slags fødselsdag for dagens konsern.

Selvfølgelig ønsket man seg en bil Strømmen Auto hadde hatt med å gjøre, og en som var født så tett opp til stiftelsesdagen som mulig. En 1937-modell hadde liksom ikke vært like stas.

Servert på sølvfat
Jon Røhrt har virkelig lett og lett, og forhandlet med eierne av de to 1936-modellene man kjente til – forgjeves.

Inntil en kollega ringte ham på kontoret og spurte «Leter ikke du etter en ’36 Dodge?»

«Jovisst.»

«Det ligger en på Finn».

Ganske utrolig. Den hadde vært i drift i 40 år (86.000 km på klokka kan godt være sant), og stått stallet opp i 40 år. Komplett, ikke noe som manglet, og det vi kan kalle et særdeles brukbart objekt.

Bilen sto i Råde, men ikke lenge, nå er den Møllers. Det ble fort en deal av det.

Komplett historie
Og så viser det seg: komplett eierhistorikk, Møller er sjette eier – og den originale kjøpekontrakten og det originale vognkortet forteller at denne ble registrert 6. mai 1936. Det går ikke an å komme nærmere.

Nå skal bilen settes i stand – det trues med restaurering fordi hele bilen har «vært tatt» før. Og det er klart ting må gjøres, interiøret er for eksempel ganske løent.

Men det er mange spor etter originale farger, og den eneste store modifikasjonen som er gjort er at retningsviserne er erstattet med blinklys, slik kravet ble en gang.

Mekanikken virker som den ikke vil by på store utfordringer, og litt bak mål fyrte to av pensjonistene av litt startgass i går, og kjørte bilen inn.

«Ikke antydning av blå røyk, annet enn den som kom fra startgassen» fortalte de fornøyd.

Så jeg håper inderlig at oppbyggingskomiteen, med barnebarn Morten Møller som komiteens Finansdirektør, henter hjem litt av den teknikken som er blitt så populær nå, den som gjør det mulig å bevare en viss antydning av patina og levd liv, slik at ikke alt skal bli blænkt og glætt.

Møller Mobility Group, som selskapet heter nå, skal bruke et års tid på full karosseri-av jobb, og har definert det som et prosjekt der selskapets egne anlegg og faglige ressurser skal bidra.

Familien på plass
Selvfølgelig var Brødrene Møller, Harald og Jan, til stede – en viss symmetri må det jo være når vi har med et produkt fra Dodge Brothers å gjøre.

Og selvfølgelig Jan Møller, som i tillegg til å være en av bransjens mer fremadskuende, også er et levende museum.

Ikke full av bare Møller-historie forresten. Ved Strømmen-avdukingen fikk jeg med meg bl.a. en 98 ccm DKW motorsykkel («den skrudde jeg mye på, gittt»), en ensylindret Norton med innebygget Tysklands-shimmy fra 70-80 km/t, en gammel Opel med spisskjøler og girsjalter på utsiden av det åpne karosseriet («den gikk vel videre til neste russekull») og – ikke minst – en 1942 Dodge «men den hadde rattgir som var litt slarkete, så jeg trodde den sto i gir da jeg satte den fra meg, men den begynte å trille nedover, rett over et kryss, forbi en stolpe som tok med seg begge skjermene og ned i en hage. Sertifikat hadde jeg ikke da. Jeg var litt engstelig da jeg skulle fortelle det til far, han kunne være litt streng, men denne gangen tror jeg han så litt moro i det».

Nyere tider
Jeg har også en følelse av at Jan er enig med Jon Røhrt når vi blir fortalt at det er ikke slutt på leting ennå. Og Harald Møller støtter helt opp, «dette er bestefars bil» sa han og pekte på Dodgen, «nå må vi få fars bil» - som altså kommer til å bli en tidlig Think.

Det er ikke lenge siden Jan Møller sa til meg at «jeg vet ikke hvor mange ti-talls millioner vi tapte på den, men jeg er fremdeles stolt over å ha vært med på det». Dessuten har han nå skriftlig attest på at det er han som var opphavsmannen til det geniale navnet.

Så nå er Jon Røhrt på jakt etter en tidlig Think. Det burde bli enklere enn en tidlig Strømmen-Dodge, eller en tidlig Strømmen knottgenerator.

Og, i stedet for å presentere også den ved en tilstelning nær kantinen på Frysja – kanskje man burde gjennomføre Ole Martin Lundefarets geniale idé – en elbiltur fra Lade stasjon til Strømmen.

Og da vil historieskrivingen være fullført og komplett – resten heter fremtid.