Ferrari med forviklinger

Faren var norsk, moren var tysk og het Ratterman, og hvor han fikk alle pengene fra er forholdsvis uklart, men tilbake fra krigen fortsatte han familiens forsikringsselskap.

Karl B. Kleve ble født i Ohio, der innvandrer-foreldrene hadde slått seg til, i 1913. Fikk teknisk utdannelse, jobbet med Manhattan-prosjektet (atombomber og sånt) til en stund etter krigen – og så begynte grunnlaget for krangelen.

Samlemani
Han samlet på alt! Noe var bra – en Ahrens-Fox fra 1918, for eksempel, «Brannbilenes Cadillac», en 1927 Rolls, en V12 Packard – men alt var lagret utendørs på femti forskjellige eiendommer rundt Cincinnati.

Til sammen ble det mer enn 300 biler – etterhånden rene vrak, en bråta pianoer, skroget fra et B-29 fly, oljekanner av plast, en av Marinens robåter fra krigen, bunker med 10- og 20 dollar-sedler, gamle blader, oljetønne av plast.

Han hadde et intenst ønske om å skape den perfekte bil, så han bygde til sammen 24 eksperimentbiler – nr. 21 var utstyrt med flydekk, sterke nok til å tåle landingen av et 10.000 kg tungt fly.

Han hadde også klart å skrive en bok der han fremmet en underlig teori om at skallethet skyltes dårlig blodomløp foran i skallen, så han rådet herrer til alltid å lene seg forover.

Den solgte ikke så bra.

Atomsikkert
Han døde i 2003, 90 år gammel, i hjemmet som han hadde utstyrt med 60 cm tykke vegger i kjelleren – det var det med atombomber.

Og dermed ble 14 års løpende rettstvist med lokale myndigheter, som ville ha skrotet vekk, avsluttet. Hans datter, Karen, sa at hun trodde pappa ville forstå at hun ikke kunne kjempe hans sak.

Men hun kjemper fremdeles en sak, for nå er vi på Ferrari.

Ferrari bygde type 375 Plus i åtte eksemplarer i 1954. Fire av dem er kjent, den femte er også kjent, men det er veldig ukjent hvem som eier den.

Den gikk som fabrikkbil med Umberto Maglioli det første året. Så ble den solgt til USA der den ble løpskjørt inntil den brant litt i Cubas GP i 1957.

Forviklinger
I 1958 kjøpte Kleve den for 2.500 dollar, strippet den og lagret det hele utendørs. I 1988 ble store deler av bilen, chassis, biter av karosseriet, radiator og girkasse rappa.

To folk med peiling på bil ble arrestert av FBI i 1989 – de kunne fortelle at bilen var eksportert og befant seg i Belgia.

Så tok belgiske myndigheter beslag i bilen, og da Kleve hørte om det krevde han bilen tilbake.

Her begynner det nå å opptre noen rare papirer, salgskontrakt på utrolig lave 4.500 dollar, for eksempel, og «ny, original» motor laget hos Nuova Lunelli i Modena. Men etterhånden blir bilen frigitt av myndighetene og Jaques Swaters, Ferrari-importør og -samler, er plutselig blitt eier. For 100.000 dollar ser det ut som.

Swaters, som ikke var informert om at det var en smule disputt om eierskapet, brukte en formue på å restaurere den, med god hjelp av sin gode venn Enzo Ferraris diverse bekjentskaper.

Pengegalopp
Underlig nok tok det Kleve ni nye år å spore opp bilen igjen, og da han endelig fant den lagde han så mye bråk at Swaters betalte 625.000 dollar for å beholde den, og slippe mere mas.

Men så, etter at både Swaters og Kleve var døde, gikk en Swaters-datter til sak mot Kleves datter med påstand om at Kleve, på tross av de mer enn en halv mill. dollar, hadde beholdt en del av bilens originale deler.

Dette ble ny juristmat – løst ved at partene ble enige om å la Bonhams selge bilen på Goodwood Festival of Speed i 2012. Salgsprisen skulle deles mellom partene.

Bilen ble solgt den, men ikke uten komplikasjoner. Få dager før auksjonen fikk Bonhams en henvendelse fra en selger i Paraguay som hevdet at bilen var hans.

For å unngå diskusjoner rett før hovedattraksjonen skulle under hammeren, ble Bonhams enige med Paraguay om hvordan de skulle unngå noe oppmerksomhet. Ryktet sier at det kostet dem 2 millioner pund.

Men i hvert fall, bilen ble solgt den, til Les Wexner, mannen bak Victoria’s Secret. 10,7 millioner pund ble hammerprisen.

Sak på sak
Men tro ikke at han glad og fornøyd kunne kjøre avgårde i vidunderet. Wexner gikk til sak mot Bonhams fordi de ikke hadde informert om eierskaps-disputtene før auksjonen. Han ville ha tilbake alle pengene pluss tort og svie.

Bonhams på sin side gikk til sak mot Kristine Kleve fordi hun brøt noen av de avtalene som var inngått før salget. Og samtidig går de til sak mot mannen i Paraguay. Og fremdeles har vi altså en disputt rundt fordelingen av det som eventuelt kan bli salgssummen neste gang den skal selges.

Alle rettssakene er nå bundlet og skal avgjøres i London i september, og hjemmesiden til Swaters har en morsom samling dokumenter angående denne bilen.

Som for øvrig også har skiftet identitet et par ganger og som langt fra har den originale chassisplaten.

Jeg tror vi skal gi siste ordet til Karl Kleve igjen. En av de mange gangene han sto foran en dommer, han førte som regel sakene sine selv, ble han spurt om hva i all verden han skulle med alle disse bilene spredd rundt omkring. «Vet du om noen her i Amerika», sa han «som nøyer seg med bare to biler?»