Ferraris tøffe 2015

Det var ved Monza-tider at det ble åpenbart at Montezemolos trone vaklet. Luca Cordero di Montezemolo, i slekt med Fiat-sjefen (og kongen av Italia) Giovanni Agnelli - og en av Italias best kjente personligheter, hadde da vært høvding for Ferrari i mer enn to tiår.

Han hadde bygget Ferrari opp til det verdifulleste av det verdifulle, hadde dyrket Ferrari-mytene med stort talent, hadde skrudd ned på produksjonen for å holde på eksklusiviteten, viste det ene årsresultatet sensasjonelt mye bedre enn det forrige – som også var sensasjonelt godt.

Men han hadde sluttet å vinne.

Etter Schumacher, men selv med verdens beste fører, Fernando Alonso, var det blitt tørke. Og Ferrari uten F1-seire er ikke Ferrari.

Nye koster
Så i september overtok Fiat-sjefen Sergio Marchionne uten særlige falske fakter og satte i gang.

Han sparket Marco Mattiacci, Montezemolos salgsmaskin i USA som ble utnevnt til Formel 1-sjef tidligere i sommer.

Marchionnes mann, den tredje i denne jobben på et halvt år, heter Maurizio Arrivabene, en skikkelig rev med mer enn 15 år hos Philip Morris med ansvar for global kommunikasjon og promotion.

Dessuten er han styremedlem i Juventus, så han har med andre ord god kontakt med Fiats styreformann, Agnelli-arving og Juventus-høvding John Elkann.

Siden Philip Morris fremdeles er Ferraris største sponsor, og heller ikke spesielt fornøyd med hva de har fått igjen for pengene, skal vi ikke se bort fra at utnevnelsen av ny sjef for Gestione Sportiva henger litt sammen med sponsorinteresser.

Snur alle stener
Arrivabene startet arbeidsuken med å sparke Pat Fry, som har vært sjef for engineering i mange år nå, deretter fulgte Nicolas Tombazis – sjefkonstruktør de siste årene, og deres dekkguru, Hirohide Hamashima som ble igjen da Bridgestone forlot Formel 1.

De er stort sett erstattet internt, først og fremst av James Allison som kom dit fra Lotus i fjor. Han har kommet inn for sent til å ha noen innflytelse på 2015 bilen, men han vil bety mye for 2016-utgaven.

Og så har de fått ny pressesjef, F1-journalisten Alberto Antonini har tatt den plassen mens forgjengeren Renato Bisignani blir satt til å bestyre en ny kommersiell avdeling som skal ligge under Scuderia.

Og så har de altså byttet ut Alonso med mange ganger verdensmester Sebastian Vettel.

Det er altså her Marchionne håper å få til en endring i år. Det skal bli spennende å følge med på akkurat denne sektoren.

God butikk
Men når det gjelder butikken kan han vanskelig ha tro på at det kan gå enda bedre. I 2005 solgte Ferrari 5409 biler og hadde en driftsmargin på 12,2 prosent.

I 2013 (2014-tallene er ikke klare ennå) endte resultatet på 6922 biler og en margin på 15,6 prosent. Samtidig som Brand Finance, et selskap som vurderer merkevarers styrke, lar Ferrari trone på toppen av en liste som inneholder 500 av klodens mest kjente firmaer.

Men Fiat-sjefen bruker Ferrari-verdien på en smart måte til å øke verdien på hele Fiat-Chrysler kombinasjonen.

Med Ferrari verdsatt til rundt 4 milliarder euro er det enkelt å hente ut 6-700 millioner derfra ved en IPO utpå nyåret. Og han behøver ikke legge ut mer enn rundt 20 prosent av Ferrari-aksjene for å få til det.

Målbevisst
Det betyr at Agnelli-selskapene fremdeles kommer til å eie mer enn en firedel av Ferrari, og at de sammen med Piero Lardo Ferrari (sønn) som eier 10 prosent, fremdeles kan kontrollere selskapet.

For dette er nemlig Marchionnes andre store jobb i år – i tillegg til å se Ferrari på toppen tre-fire ganger: å samle sammen rundt 4 milliarder dollar som kan gå til å senke Fiat-gruppens ganske formidable gjeld.

For med Chrysler fordøyet, økonomien styrket og Ferrari med riktige racing-takter igjen, kan han sette i gang med nye erobringer.

For ingen tror vel at ambisjonene feider ut dersom Ferrari skulle begynne å vinne igjen?