Ekstra-forestilling i Frankfurt

I et tappert forsøk på å få kontakt med grupper som for lengst har forlatt dem (og andre bilpushere) har Daimler lagt opp til et meget alternativt program på årets bilutstilling i Frankfurt.

Riktignok viser de fremdeles biler, men på langt nær så mange som tidligere. Hele den ene etasjen i den enorme utstillingshallen som er bare deres er nemlig innredet slik at den ser ut som en campus i Silicon Valley.

Det, pluss noen svære plakater over hele byen, plakater som forteller om «endeløs inspirasjon» og mer enn 200 snakkere, er det mest iøynefallende ved opplegget som Daimler kaller den første «me Convention» i Europa.

Det startet i sommer da Dieter Zetsche og store deler av ledergruppen hans hos Daimler besøkte den obligatoriske «moderne&intelektuell»-samlingen South by Southwest i Austin Texas.

De fant ut at opplegget var så bra at dette skulle de jommen ta med seg til Frankfurt-utstillingen og kanskje klare å engasjere en tapt generasjon på en måte de i hvert fall ikke klarer ved å vise biler.

En rekke miniforedrag i utstillingshallen, og rekker av foredrag og diskusjoner i andre fora, masse kreative innslag på by’n, Start up initiativ, Poetry Slam og konserter, kunstutstilling, bar og klubb-samlinger – formatene var mange og innholdet særdeles variert.

Og foredragsholderne, eller diskusjonspartnerne, som strakk seg fra Sheryl Sandberg, Facebook-nesten-sjef og Hans Ulrich Obrist, kunstnerisk sjef for Serpentine Gallery, til Arthur Nobel, en av grunnleggerne av Flexpat og Cyborgen Neil Harbisson.

Enorm bredde, og med bidragsytere fra mer enn 30 land kan man trygt påstå: internasjonalt.

Bilindustrien har Connectivity som et av sesongens store slagord. (De to andre er selvfølgelig Elektrifisering og Autonomisering).

De store fabrikkene, særlig de tyske, har jobbet ekstremt hardt i det siste med å distansere seg fra folk. Skandaler og tvilsomme grep har gjort at detaljer som for eksempel dieselmotoren slett ikke er et teknisk problem lenger, men et PR-problem.

Mercedes har åpenbart vært smart nok til å definere slike utfordringer, og har også gjort en heltemodig Frankfurt-innsats for å lappe litt på skadene, og for å få en generasjon som er ganske bilfjern til å connecte.

Da jeg ruslet gjennom området på torsdag og fredag var det fremdeles ganske glissent på de innbydende arbeidsstasjonene som var bygget opp på standen. Men de virkelige publikumsdagene hadde ennå ikke begynt, så det er håp.

I hvert fall håper jeg inderlig at Mercedes-Benz lykkes med denne innsatsen. Ellers vil dette være nok et eksempel på at uansett hvor mye de prøver, så klarer ikke bilindustrien lenger å innlede samtaler med dem som for lengst har vist dem ryggen, og som hadde vært så nyttige å få hentet tilbake igjen.