Gjenbruk fra Sbarro

Franco Sbarro er en av dem jeg helst bruker tid på. Han har ikke bare en helt vanvittig fantasi, han har også evner (og utstyr) til å sette fantasiene ut i livet.

Og siden han også driver en skole for ungdom som vil bli like ville som sjefen selv, kan han la dem gjøre mesteparten av arbeidet.

Hvert år, på Genève-utstillingen, får vi klare beviser på at det har boblet og banket i året som har gått. Nye fantastiske kreasjoner dukker opp på en stand som er så stor at jeg har mistanke om at arrangørene gir bort kvadratmeterne til Sbarro.

Uten hans bidrag hadde Genève-utstillingen blitt en skygge av seg selv.

I år har han huket opp med en tidligere elev. Ludovic Lazareth lærte det han kunne hos Sbarro, så startet han for seg selv og har blant annet vært borti Mega, superbilmerket til Aixam.

Og så modifiserer han motorsykler og gjør custom-skapninger. Han har flere «standard»modeller. To av dem ble vist, en som ser ut som en skikkelig moderne barchetta, strømlinjet, moderne og stealth-grå, men med bare ett hjul der bak.

Den ser egentlig ganske kompakt og håndterlig ut, så her nøyer man seg med en femliters kompressormotor fra Jaguar på 450 hk. GT heter den, og det tror jeg på.

Den andre er en særdeles heftig trike, der det ene bakhjulet viser seg å være to, som sitter helt tett sammen.

R1 heter den, oppkalt etter den 182-hesters, 1-liters Yamaha r1-motoren den bruker. Det høres vel egentlig også nok ut, men ved siden av står storebror, V8F.

Ikke bare er den en Quad, med de fire hjulene skikkelig ute i hvert sitt hjørne. Den er også utstyrt med en V8-motor fra en gammel Ferrari 308. Hva var det den ga? 250 hk? På den har de koblet en sekstrinns kasse fra en BMW motorsykkel, som de påstår skal kunne holde.

Styringen er som på en motorsykkel, men den er assistert. En elektro-hydraulisk servo skal hjelpe deg med presisjonen uten at det skal bli alt for tungt.

Så hadde han sin Sparta, med Tesla-logo på. Hvordan han fikk lov til det glemte jeg å spørre om. Men denne var bygget som en hybrid, med en 156-hesters bensinmotor fra PSA som var plassert bak og drev bakhjulene derfra. Og så hadde han lagt 200 kW elmotor der foran som dro forhjulene uten noe reduksjonsgir. Og en vekt på bare så vidt over 1500 kg.

Det var mye annet der også, men for meg var selvfølgelig festforestillingen hans hva-den-nå-het. Event sto det på plakaten, Royale sto det i grillen.

I hvert fall: en skikkelig omgang Bugatti Royale, med to av GMs store V8-motorer etter hverandre under kjempepanseret og skikkelig Bugatti-imitasjon OZ-felger, bygget for å ta 8x18 Michelin – for å gi den avdelingen et autentisk preg også.

Og egentlig detaljer nok til at den balanserte hårfint mellom parodi og moro. Jeg har ennå ikke bestemt meg for hvilken side den faller ned på, men som uttrykk for mannens fantasi er den fabelaktig.

Og jeg kan ikke tenke meg annet enn at elevene hadde det kjempegøy under skapelsesprosessen.