Full fart i Genève

Jeg har sagt det før. Det er ikke noe morsomt lenger når man ikke kan snike.

For nå har arrangørene av Genèves årlige bilutstilling funne på å åpne utstillingen noen timer mandag også. Resultatet er at alle de store utstillerne – som tror de har noe å skjule – må investere i kjempestore forheng som de rammer inn standene sine med.

Hvor mye arrangørene tjener ekstra på tepper og opphenging og nedtaking, tør jeg ikke tenke på.

Samtidig er det skapt et stort antall nye arbeidsplasser, for med jevne mellomrom står det strenge herrer og passer på at ingen sniktitter (eller går ganske høyt - sjekk Remac-bildene mine). Det må være minst 300 av dem – sikkert på to skift.

Men som vanlig er det egentlig byen som er mest spennende når man kommer. En fersk folkeavstemning har for eksempel sagt ja til at man skal beholde lisens og statlig TV. SSR fikk enorm støtte.

Slike folkeavstemninger skaper masse politisk trøkk i dette landet, og mens samtidig Trump herjet i USA og den franske presidenten stakk nesen frem – han heter jo en ganske søt kake – spurte jeg sveitsiske venner hva den sveitsiske presidenten heter.

Ingen aner – han er visst bare en forretningsfører, valgt for ett år ad gangen. Høres ganske greit ut, for butikken går jo bra den.

Ute på gaten kunne jeg fryde meg over noen nyrestaurerte, gamle racingfotografier hos Gallerie M.A.D. – aldri et Genève-besøk uten å stikke innom der. Fantastiske klokker lager de også.

Og på vei tilbake til stasjonen dukket Nous opp. Etter at Colette la ned i Paris har Nous stått frem som den ledende konsept-butikken der. Og nå gjorde de altså en pop-up butikk på en hovedgate i Genève.

Dette er nesten som i gamle dager – da Genève innledet vårsesongen og Paris-utstillingen innledet sosietetens sosiale høst-sesjon.

Og hvis du syns dette med Colette og Nous og sånt er helt irrelevant, så hør med partner. Disse navnene burde være på høyde med Pagani og Zagato.

Og på broen utenfor kjørte det stadig noen biler iført en merkelig trikot.

Det var Audi som forsøkte å gå viral med å sende ut kamuflerte e-tron biler som folk så skulle prøve å få et kjapt fotografi av som de så skulle legge ut på Audis e-tron nettside. Du kunne sikkert vinne noe også.

Tyskerne tar jo slikt så alvorlig at Audi har produsert en lang historie der de to kamuflasje-designerne, Marco dos Santos og Stephan Fahr-Becker forteller langt og omfattende om hvorfor den er laget på denne måten. Kan du tro: de oransje innslagene viser til høyspent-delen i bilen.

Litt rar måte å fortelle at «jommen kom ikke I-PACE oss i forkjøpet».

Men utstillingen?

Jo, det var visst Årets Bil igjen – med jurymedlemmer som går rundt med egne COTY-navnelapper på magan. Det er viktig å være viktig.

Men resten får vi vente med en dag eller to. I dag var bare en knipsedag. Med ganske mye selskapelighet ut over ettermiddagen.

Men jeg har en sterk følelse av at dette blir en utstilling som er mer Show enn svaret på de utfordringene både bransjen og kloden står overfor.

Jeg regner ikke med at jeg skal få noen svar på Trumps stål-barrierer med en gang, men selv å sammenligne gamle og nye forbruksmålinger ser foreløpig ut til å by på problemer.

Vi får gi dem en sjanse, men utpå dagen i dag fikk jeg en meget sterk «etter-oss-kommer-syndefloden»-følelse.