Lexus på vei til månen

Lexus- og Toyotadesignerne i den attraktive designavdelingen ED2, like ved Nice, må ha tatt seg fri en ukes tid for å komme opp med dette.

Et stort amerikansk kunst- og kultur-blad, Document, hadde Lunar Design som prosjekt i sin siste utgave.

Arkitekter og filosofer bidro. Nike var der med revolusjonerende forbruksvarer. Steve Fuller, forfatteren av Humans 2.0 dro en lang historisk, sosial og filosofisk sak om kolonier på månen, og DJ Honey Dijon skapte et måne-lydskap ved hjelp av en eksklusiv spilleliste.

Og Lexus bidro med design-forslag.

Yung Presciutti, fransk, men med 10 år bak seg på forskjellige fremtids-Volkswagen-stasjoner, blant annet i Potsdam der norske Erik Skoglund har vært i mer enn 15 år, de siste som Sjef for Virtuell Design i det som heter Volkswagen Group Future Center Europe GmbH.

Presciutti er en av dem som kan hente frem en slags Syd Mead-strek når han vil, samtidig som det er mengder av egen personlighet her – tegneserieinnslaget i hans Lexus Lunar, for eksempel.

Han er vel også den av ED2-mannskapet med best fantasi. Han deltok i hvert fall med tre forslag.

Lunar Mission er en sak du skal fly med over månen, før du lander og skal gå. Den er morsomst først og fremst på grunn av vingeformen, som kan assosieres med den typiske snelle-grillen til Lexus.

Moon Racer er Presciuttis en-seters lille lystkjøretøy som han kan utforske åser og fjell og han kan utnytte den lave tyngdekraften ved å hoppe bortover, eller råkjøre litt. Alene inne i glasskuppelen gir ham alle muligheter til å utforme månen.

Og så var det Lunar, som er det stort ekspedisjons-kjøretøy, der nederste delen er den seks hjuls plattformen som beveger det hele, mens toppen er boligavdelingen, som kan hektes av og settes på plass som starten for en lokal koloni, mens transportdelen drar tilbake til basen på egen hånd.

Lunar Cruiser, uttenkt av Keisuke Matsuno, kunne jo nesten vært en konseptbil. Sterkt kileformet med svære hjul. Men så var de disse hjulene da, som kunne dreies 90 grader og fungere som propellene på en drone slik at her kan både overflaten og litt-over-overflaten utforskes. Karosseriet er gitt en tydelig grafikk som med sin «3D Spindle Motion» igjen henviser til den typiske Lexus-grillen.

Fantasirike Matsunu hadde jobbet 13 år i Toyota Auto Body – den dølleste delen av alt karosserimessig Toyota driver med – før han kom til AD2 for halvannet år siden.

Jean-Baptiste Henry er den yngste av dem. Han ble ferdig med utdannelsen sin på ISD Rubika (Institut supérieur de design) i fjor, og har hatt et praksis-år hos Toyota nå.

Hans bidrag het Lexus Cosmos, og alderen forklarer kanskje deler av konseptet – for han tilhører vel egentlig Yoga-generasjonen. I hvert fall er dingsen hans beregnet både til reising ut i rommet, og rett i overflaten til månen.

Med glass rund baut skal den fungere både som stort observatorium, samtidig som man skal kunne studere virkningen av liten tyngdekraft. Men greia er at hekk-avdelingen inneholder cockpiten for å gi føreren en følelse av å kjøre – mens seksjonen foran er beregnet på kontemplasjon! «En ny form for luksus for fremtiden» sier han.

Franske Karl Dujardin kommer fra STRATE-skolen i Paris. Da hadde han samtidig jobbet som produktdesigner (ikke lukt!) hos parfymeavdelingen til Christin Dior.

Derfra dro han til flyprodusenten Dassault der han kanskje fikk smaken på månen, før han flyttet til Torino. Der har jeg truffet ham som en av de ivrigste designerne på det store senteret til kinesiske Changan.

De siste tre-fire årene har han vært en dedikert Lexus-mann på AD2-senteret og der skapte han Zero Gravity-prosjektet – som Document presenterte på en slags førsteplass. Tenk deg en måne-motorsykkel som fyker av gårde, rett over overflaten, i 500 km/t.

Den bruker magnet for å heve seg fra overflaten – akkurat som et Hoverboard Lexus allerede har vist i virkeligheten. Manøvrene skal utføres med direkte kontakt mellom mann og maskin – akkurat som mellom rytter og hest, sies det.

Men hvis dette var nummer en for Document, så var det sprettballen – Bouncing Moon Roller – til Julien Marie som jeg stanset opp ved.

Han hadde god praksis hos SAAB for ti år siden, etter det ble det Toyota/Rivieraen – med ett års avbrekk i Japan. Han er interiørdesigner, har gjort både Yaris og Avensis, men det siste som er offisielt er interiøret på GR Supersport. Bilen fra Tokyo 2018 som er ment som ouverturen til ny Le Mans satsing neste år.

Om det er den han jobber på, aner jeg ikke, men jeg vet at jeg liker ideen bak ballen hans.

Ytterst er det en fleksibel, transparent graphene nanorør-basert (intet mindre!) boble.

Strukturen gjør at den kan hoppe over og trille bortover og innta hvilke vinkler som måtte passe i forhold til terrenget, for inni har man cockpiten og batteriene som sitter i en celle som er kontrollert av et gyro-system og som alltid har riktig kompassvisning.

Det er noen hjul-aktige greier utenpå som kanskje gir deg følelsen av litt ekstra beskyttelse.

Jeg har sett det selv, at de kan ha det ganske gøy der nede ved Sophia Antipolis, men ikke SÅ gøy.

Du finner flere detaljer her