Design fra LA: Nissan iV

Til hver LA-utstilling de siste syv årene, har de mange konseptstudioene i California (akkurat nå er det vel 13 av dem) blitt invitert til å bidra til en gitt oppgave.

Ikke alle er med, i år er for eksempel Volkswagen/Audi og koreanerne fraværende, men de ni bidragene vi kan presentere er allikevel både mange nok og spennende nok til å gi et inntrykk av hvordan toppdesignere tenker når de får ganske frie hender.

Her skal du få den sjette, og den kommer fra Nissans Designkontor i La Jolla. Nest etter Toyotas, er dette den eldste av de bildesign-filialene man finner i California, men det er ikke noe ved Nissans iV-utgave som tyder på høy alder.

Derimot er det mye ved de deltakende navnene som kan forklare at også dette er et ganske spenstig stykke design.

I spissen for teamet står cubanske Alfonso Albaisa. Han danser med alle lemmene på en gang, også når han sitter bom stille.

En Nissan-veteran, ansatt hos Nissan Design America allerede i 1988. I 2007 ble han ansatt som sjef for designavdelingen, midt i tjukkeste London, da Stephane Schwartz valgte å slutte, men han kom fort tilbake til California, der han nå leder dette studioet igjen.

He-man
Med seg har han folk som John Cupit, en som bruker fritiden til å restaurere italienske motorsykler og som virkelig kan håndtere en triple Laverda, og da er du he-man i min bok.

En annen kollega, Ryan Campbell, er også verd en innskutt setning, han vokste opp i skikkelig Nissan miljø, hans far er Nissan-designer i Canada.

Hele teamet er på 13 personer, og de har da fulgt opp Leaf-ideen med å tegne en elbil tilpasset den energi-infrastrukturen som vi finner i 2035.

Her snakker designerne om en lettvekts sports-tourer som bruker ”organisk-syntetisk” i produksjonsprosessen – en metode som kombinerer genetikk og material-økologi i en hybrid-sammenheng.

Lettvekter
Resultatet er et minimum av deler og ekstrem lav vekt for å kunne redusere karbon-avtrykket.

Alt er konstruert med vekt på lav vekt, styrke og gjenbruk. Rammen er fremstilt ved en syntetisk vekstprosess.

Man bruker en hurtigvoksende eføy som kombineres med en silke-kompositt, og får dermed en ekstremt lett og sterk biopolymer ramme.

I stedet for glass, formes det en kuppel av ETFE-materiale som veier én prosent av glass og som har innbakte solceller slik at samtidig som de fire om bord får et unikt rundskue, samles det opp energi til den avanserte magnetdriften.

Magnetmotorene gjør mer enn å motorere, der finner man fjæringen, og de sørger for bremsing og styring.

Safety Shield
Både bremser og styring er koblet til Nissans unike Safety Shield som gjør kollisjoner og andre bulke-øvelser umulig.

Dermed har man eliminert masse unødig vekt, fordi det ikke lenger er nødvendig å bygge inn kollisjonssoner eller air bags eller andre sikkerhetsdetaljer i bilen.

Det brukes et lite og lett bio-batteri med en regenerativ superkondensator-teknikk som henter tilbake så meget som 60 prosent av den brukte energien. Med andre ord: nesten uendelig rekkevidde.

Her er åpenbart målet: maks kjøreglede uten noen følelse av skam eller skyld eller dårlig samvittighet.