Kunst hos Mercedes

Hallen som Mercedes disponerer under Frankfurt-utstillingen er enorm. Den heter Festhalle og brukes egentlig til store konserter og andre arrangementer. Med Mercedes som bruker er det en litt annen form for fest der.

Men de som trodde at festen bare dreide seg om biler på hjul, gikk glipp av en slags skulptur som hang høyt oppunder taket. Det var et antall metallrør, elegant bøyd og lakkert røde.

Det var vel egentlig åpenbart at formen på rørene skulle illustrere den nye designprofilen på bilene deres – «dropping line» kaller de den – men det ble så meget mer.

Nesten som en «uro» forandret de form og uttrykk etter hvor man var i salen og så på dem. De forandret seg nesten som om det skulle vært en kinetisk skulptur. Særdeles virkningsfullt – for de som oppdaget den.

Mercedes har operert med noe de kaller «Aesthetics»-serien sin noen år nå. Jeg har tidligere antydet at Gorden Wagener kanskje blir vel pompøs i sin omtale av kunstverkene. Men denne gangen skal han ha kred for beskjeden tilbakeholdenhet.

Skulpturen – hvis vi kan kalle den det – hadde ingen spesiell betydning, de hadde ikke ment noe særlig da de lagde den, og de hadde heller ikke satt noe navn på den. Så den ble dermed kjapt døpt til «Aesthetics No Name».

Faktisk et av de stiligste innslagene på hele messen.

At Mercedes samtidig hadde gjemt bort et par nydelige skulpturer, lagd av tråder, i et hjørne, var også synd. For det var ikke mange som oppdaget dem heller.

Skulpturene var akkurat som de røde rørene et klart speilbilde av de formene designerne for tiden leker seg med. Og derfor relevante. I hvert fall for dem som kan lese konsepter.

Dessuten er det morsomt når fabrikkene forsøker seg på noe som er ganske vanskelig å fatte.